The story about my exchange

A week ago I had to wave goodbye to the town I have called my home for ten months and my family I have been living with for 8. It is by far the hardest thing I have ever done. I remember me and Maddy hugging and crying in her room right before I left, going out to the living room hearing the words "she gotta leave", the worst possible words we could hear, and then looking back crying while driving from the driveway seeing my family slowly disappear... Even though we all knew this day would come, we weren't prepared at all. How can you really prepare for leaving your home and family?

Being an exchange student has been everything but easy; it has truly been a roller coaster ride with ups and downs, but it has also been the best year of my life. The downs are what I've learned from and the ups are what have kept me going. It has been a life filled with troubles and challenges, language and culture difficulties and homesickness, but also a life filled with new knowledge and fun experiences and so much more. Someone once said that an exchange isn't a year in your life, but a life in a year and honestly, that couldn't have been more true. Even though a lot of people know me as "Lisa, the foreign exchange student from Norway", I haven't only been an 'exchange student' this year. Other people know me as their friend, best friend, daughter or sister. I got a completely normal life here in Ardmore, Oklahoma, and the worst thing about leaving is knowing that I'm never going to get it back.

I started out as a pretty insecure girl arriving in Dallas, Texas waiting for my host family. Imagine meeting someone you have never met before, giving them a hug like you know them, and stepping into the car driving to your new home, a place you have no idea where is.  The first few days were hard, I didn't quite settle down immediately. I remember my host family saying "if you're hungry, just take whatever you want from the fridge. What's ours' is yours", but it just wasn't that easy. It took me a while to get familiar with everything and I remember me actually having to take a "2 to 3 weeks off" from talking to family and friends in Norway because of the difficulty. On my blog I posted "I still have a part of myself in Norway, I need to take a break to get the whole me here to America..." I needed to just focus on my American life for a while. Not only did I have problems settling down I had some problems with the language as well. I knew English because of my Norwegian school but it is a very big difference between knowing English and KNOWING English.  Because of my strong accent a lot of people had trouble understanding me. A simple sentence like "can I have some water" had to be repeated three or four times for people to understand, I had to think before I spoke and also translate every single word in my mind... it took forever.

Time passed by and soon a new challenge came along; it was time for the first day at school and I was n-e-r-v-o-u-s. I didn't know anyone, I was afraid I had to eat lunch alone and also, my language hadn't had much time to improve... fantastic I thought. The first two days I spent at the school library without a schedule and time passed by slowly sitting in one chair from 8:15 to 3:45. My third day, when I finally got a schedule, I was hoping things would get better but unfortunately it was the worst day of them all. The challenge with being an exchange student is that a lot of people are real interested in you because you are foreign, but I soon realized there is a very big difference in being interested in you and being interested in being friends with you. It gave me no other choice than stepping out of my comfort zone and work a little bit, and it took me a while before I got someone I actually could call my friend.

One of the first people I met that was interested in "Lisa" and not just "the foreign exchange student from Norway" was Maddy. I was lucky meeting Maddy, it was pretty much all a coincidence. Getting my schedule the third day at school I soon realized it was as messed up as you could get it; my schedule looked like a piece of paper where they just had thrown together some classes. In my second hour I had the class Parenting & Child Development, what in the world was this? I later found to highly appreciate this class, because it was the one class where I got one of my first friends Maddy. I still remember the first time we hanged out. We went to Maddy's house before the first Ardmore football game to get something to eat and painted the famous "war stripes" on our faces. We were ready for the game; Go Tigers!!! Coming from a country with no High School Spirit to an Ardmore High School game was simply amazing. Gosh do I wish we had sports and spirit at our schools in Norway... it is going to be highly missed.

While I was starting to get friends, know the teachers, having a good time joining the Cross Country team and soccer team etc., pretty much enjoying Ardmore and my High School all together, things at home unfortunately weren't going as well. As an exchange student you have to accept that you might not get along with everybody and I seemed to be facing this very problem. Usually it has nothing to do with you as a person or your host family; it is just that you do NOT match. I had one of the hardest months of my life. I have never experienced not feeling like I have a home or that the people I live with look at me as disrespectful or rude. It went so far that because of the challenges I was facing with my host family, the organization gave me something they call a "Warning Letter". This is basically a letter saying that if your actions and problems continue you are in danger of getting sent back home. This letter was a very big deal for me; going on an exchange had been my biggest dream for 8 years and now I was in danger of losing absolutely everything. It was hard being a 17 year old girl living in a completely new world with a different culture and language realizing you now had no one to lean on. I couldn't do it anymore, I was breaking down...  

After spending almost two and a half months with my host family we decided that the best thing for all of us was me moving out. Changing host family is a very natural thing when you get a mismatch and in most cases, as mine, it is crucial for the situation. The only problem with moving is the high possibility of moving to a different town. For the exchange student this means going through the beginning all over again and I personally was desperately crossing my fingers that I did NOT have to move, just the thought of it scared me. I knew that exchange students had the possibility of finding their own host family and thankfully I had Maddy in my life. I felt like Maddy was one of the few people in Ardmore I could ask for help, and I asked if they ever had been thinking about having an exchange student. They hadn't really thought about it but she was going to think about it and ask her parents. A week later I moved into my new home consisting of host mom Babette, host dad David, and host sister Maddy Seals. At that time I was amazed by Maddy's quick decision and I still am today. Sharing your home and family for 8 months is a very long time and an unselfish decision for a teenage girl. No "thank you" can ever be enough to thank Maddy for making that decision, if the decision hadn't been made I would for a for sure have changed school and town, and my exchange would have looked completely different today.

From the day I moved in with my new family things changed for the better. They say it takes a big person to become an exchange student but gosh does it take a special kind of family to become a host family too. It didn't take long before I fell in love with my new family and I can't thank them enough for letting me be a part of their family. They took me in as a stranger but fully opened their hearts and home for me and treated me like I was one of their own. Never ever did I think I was going to call anyone else for mom and dad, but I did. I have a mom, dad and sister in Ardmore and calling them anything else felt and will always feel weird; they are my family and always will be.   

At this point everything was great. I had a home, family, Maddy introduced me to some more people so I got more friends, and I had a soccer team, Cross Country team, enjoyed Bible Study and accountability groups every Wednesday. I also got tons of new experiences like pumpkin carving, trick or treat, more football games, thanksgiving, more of the American culture, and so much more. But we all know as the roller coaster goes up, it has to come down at some point too. I am a teenager on the other side of the world, away from everything I have always known, challenges will come; that is inevitable. The big difference now was that it was easier dealing with the difficulties because I had a home, a family and people to help me through and lean on. I didn't tell a lot of people about the difficulties I had in my first home while it was happening, because I felt it was important to always keep that smile on. When I moved, it felt amazing actually getting a true reason to smile.

The hardest time I had after moving to my new home was definitely around Christmas time. They say that Christmas usually is the hardest time for exchange students and I can do nothing else but agree. It was the hardest time being away from family and friends in Norway and it wasn't that I didn't enjoy my time here; I think it had something to do with the difference in culture and tradition from what I'm used to in that special time. As much as I tried not to, I ended up getting a little bit homesick. I am very thankful for having a host family that understood this was hard for me and tried to help me in every way they possibly could, they were always there for me.

Time passed by very fast after Christmas, way too fast in my opinion and a lot of things happened. I met some new challenges where I truly had to show who I was and what I meant, even though it meant losing people in my life. My exchange has taught me that you can't satisfy everyone around you and sometimes hard decisions have to be made for the better. There will always be people that dislike you or your decisions, in life that is inevitable. I have learned it is your choice to take it in or let it go, and it is your own choice to stand up for what you believe in or to give in. I feel like this is one of the most important things I learned from this exchange. 

When February came around it couldn't have been a better time to get away from my busy days in Ardmore; it was time for my trip to Hawaii. Hawaii was one amazing week, one of the best weeks of my exchange. Not only did I get to meet one of my best friends from Norway again but Hawaii is just paradise. I also got attached to some more exchange students that I still keep in touch with. Throughout my exchange I have found that exchange students easily make friends with each other, simply because no one else knows or understands exactly what we are going through.  

When I came home from one amazing week in Hawaii things got even better when I saw a giant sign in my room saying "Welcome HOME, we missed you!" Knowing the amount of time and thought put in that sign made me realize how close I was with my sister and family. When my birthday came (February 28th), Maddy, Lauren, my family and other friends did something I would never have thought they would do; they threw me a big surprise party! I was so thankful, it made me realize how much I loved this life and how much I actually was going to miss it... I wasn't ready to leave.

Experiencing American High School was very interesting. It is so many things that differ from my school in Norway, like High School Spirit, what classes you can take and the level on them. Also how the students and the staff act. I am going to miss having sports and spirit at my school in Norway. I am going to miss having some easy classes where you don't have to work your butt off... I am also definitely going to miss the people. I made some good friends at Ardmore High School and my teachers were awesome. A lot of the teachers and the principal have been supporting me throughout this year and I am very thankful for it. 

 Other things I did after Christmas/Hawaii was going to a Thunder game which was huge. I got to play more soccer with my soccer team, I have absolutely enjoyed soccer this year, my team and coaches has been amazing and I cannot thank them enough. I went on a successful camping trip with my sister. I got to go support my sister and her/my friends playing tennis. I continued to enjoy Bible Study and accountability group which has taught me a lot. I continued to eat some American food and Starbucks, which hasn't been too good for me. As most of the exchange students my body hasn't dealt too well with it... I also got to experience Prom, the one day all exchange students look forward to because we do not have it ourselves. Prom was amazing, definitely a good experience to take home. I also got to go horse back riding with my sister, Pam and Celia, and I also got to try golf. This list is just a handful of the things I got to experience after Christmas; it could have been so much longer but writing it all would have taken up several pages. During my exchange I have done plenty of regular things too, like spending time with my family, hanged with friends, going out to eat and to the movies, going to school etc., just like a normal teenager.

May 23rd, the day my family went to West Point, New York to see their son and brother David graduate. They went without me because while they were in New York I was going to graduate from High School myself. It was a hard night for both me and Maddy, because we knew it was almost the end and we had grown so close this year. After my family leaving it was time to meet my Norwegian family again which was a great feeling but also strange. Suddenly I was introducing them to my second home where I had been living for 10 months without them. I am very thankful for them coming up; it was showing them around Ardmore. Graduation the 25th was an amazing day. I have never experienced anything like it and I know my Norwegian family enjoyed it too. I walked across the stage, the thing we seniors had been talking about non-stop since everybody's senior year started. I felt lucky being the first exchange student ever graduating Ardmore High School, a lot thanks to the great principal Mr. Holland. However, looking at my diploma I also knew "this is it". My exchange was over, this was the last time I saw a lot of the people I had been going to school with for ten months. It is just a strange feeling, looking at all the people and then introducing them to my Norwegian family. I got to introduce my family to a lot of friends and people in Ardmore, and of course eventually my host family when they came home from West Point after graduation. Gosh that was strange; suddenly I had two moms at the same place. I am so glad they got to meet each other; I know both of my families really appreciated it and I did as well. It was important for me that my Norwegian family got to know my host family, my family I had been living with, and also that my host family got to know my Norwegian family.

The only thing about having the best of both worlds colliding is knowing that the day to leave has come. As mentioned before; it was the worst day by far, none of us were ready. I cried, my mom cried and my sister cried. Maddy and I cried as much as we never have before, I remember Maddy saying "I can't do this" and I couldn't do it either. Maddy and I have not only been friends or best friends this year; we grew to become true sisters. We have seen each other on our best and worst, been there for each other when we needed someone to talk to, hug or cry with and we have laughed so much together. They say that sisters are a "safety net in a chaotic world" but we have been so much more to each other than just a simple safety net. Maddy has taught me more than anyone else during this exchange about things like life, Christianity, myself, how to step out of your comfort zone and so, so much more... I know we will always be sisters, but it is hard leaving because I know it will never be the same. We are so used to going to the room beside each other for anything, if it's an advice or just boredom we are always there for each other.  I could have written pages after pages about my sister, she has grown to be one of the most important people in my life and I truly love her as my sister. It is hard knowing that now we are going to be a whole world apart from each other, me in Norway and Maddy here in Ardmore, Oklahoma...

"My exchange is over", the words I now got to face. Honestly, I am everything but ready to say them... This year has been the best year of my life. As an exchange student you learn more than you ever can imagine. I have learned to get to know who I am, how to step out of my comfort zone without all the time caring what other people think. I have learned to follow my dreams. The lows and challenges I have had here have taught me if I am strong enough and hang in there, I can go through the difficulties. I have learned so much from all the Americans and the exchange students from all over the world. They say that your exchange is not about what place you come to, but it's all about the people you meet and I couldn't have agreed more. I am thankful for getting placed in Ardmore, Oklahoma because I got friends and a family that I know I will keep in touch with. I have gotten a different view on a lot of things after being here, and I have definitely learned how to be independent. I have also learned a lot about my Norwegian life that I never knew. I have gotten to know who my real friends are; friends I have kept in contact with even though I have spent a year on the other side of the world. When people at home write to me about how they miss me and how they cannot WAIT to get me home, it makes me feel that I really do have true friends in Norway. It also makes me know that even though leaving Ardmore is the hardest thing I have ever done, that I have people at home in Norway who loves me and are waiting for me. I am so thankful for all of the people in Norway supporting me throughout this year; you guys are amazing.

I really do have the best of both worlds and couldn't have been more thankful. I will never forget my exchange in Ardmore; I will always have a piece of my heart here. I have so much to take home to Norway and I have gotten so much life experience. I have an awesome family and good friends that I know I will come back and visit. Even though nothing will be the same again, and I know tears will come after leaving, I can do nothing but smile because I was so lucky I got this experience. I wouldn't have changed it for anything.

Thanks to everyone who participated in making this exchange one of the best years of my life. It wouldn't have been the same without you guys.

- Lisa Sørensen, 06.06.2012 

Dickson prom!

Fredag den 13 var jeg på mitt første amerikanske prom og gud det var bra!! Definitivt en av mine beste kvelder her. Dagen besto av profesjonell sminke og hår, bilder, middag på restaurant, og så på kvelden var det 3 timer med DANSING. Åååh for en bra kveld! 

Nå gleder jeg meg til neste prom kommende lørdag!!
- Lisa  

Vikar sa du?

What we are supposed to do: 
Watch a movie about food (food class).

What we really do:  

Chill you said? 

Vertsfamilie - min historie og tips til framtidige utvekslingsstudenter

Er så ufattelig at det bare er 44 dager igjen til jeg ser familien min, at jeg bare har 49 dager igjen av utvekslingen min, bare 62 dager igjen til jeg står på flyplassen hjemme i Norge... uvirkelig. Jeg har tenkt veldig mye i det siste, og jeg vil bruke et helt innlegg på å si til framtidige utvekslingsstudenter hvor VIKTIG vertsfamilien din er.

Vertsfamilien din e er ditt nye hjem, din nye familie, de du kan snakke om alt med, de du kan stole på, de du kan falle på når du har det tungt, de som skal hjelpe deg gjennom kultursjokket, gjennom hjemlenselen, de som skal trøste deg når noe er galt, de som skal vise deg amerika, den amerikanske kulturen, vise deg byen din og staten din, lære deg å leve som en amerikaner... vertsfamilien din er nesten hele oppholdet ditt, og de er viktigere enn man selv tror. 

Jeg har til dags dato bodd hos to familier. For å være helt ærlig så hadde jeg aldri trodd selv at jeg noen ganger skulle bytte. Hvorfor meg? Hva skulle de ikke like med meg liksom? Jeg tenkte at uansett hvilken familie jeg fikk kom jeg til å ta det med et smil. Jeg var fast innstilt på at det skulle virke med min familie og jeg kunne ikke vente til å møte dem. Jeg hadde vært så heldig å få vertsfamilie tidlig så jeg hadde mailet fram og tilbake med dem i fire måneder og de virket helt perfekt. Jeg kunne ikke vært mer glad.  

Lite visste jeg, at jeg etter to måneder skulle skrike meg i seng flere ganger i uken, at jeg skulle være helt tappet av energi. Var det dette jeg hadde gledet meg til halve livet mitt? Virkelig? Jeg hadde det mildt sagt jævlig, finnes ikke et bedre ord. Jeg prøvde å legge et smil om munnen hver dag. Jeg prøvde å late som om alt var bra, at jeg trivdes, men til slutt klarte jeg ikke mer. Jeg husker enda da jeg skypet med mamma og Geir og de sa "Lisa, du har det ikke bra, det ser vi på deg". Det ble rett og slett for mye...

Aldri har jeg følt meg mer borte enn jeg gjorde den perioden. Vertsfamilien din er alt og jeg fikk virkelig føle det. Heldigvis hadde jeg en fantastisk venninne her i USA som hjalp meg gjennom de harde tidene. Venninna mi het Madolynne Seals og hun var den eneste av alle jeg hadde møtt i USA jeg kunne snakke dypt med. Det var virkelig godt å ha henne. Mellom meg og vertsfamilien ble ting bare verre og verre. Mye skjedde mellom oss og vi begynte å snakke om at det var best å bytte familie på dette punktet, fordi vi hadde prøvd så mange ganger å starte på nytt men det funket ikke. Det var snakk om å flytte meg til en annen by, at jeg måtte bytte skole og starte helt på nytt, noe jeg innerst inne ikke ønsket. Jeg likte Ardmore og jeg var glad i skolen og folkene. Jeg fortalte Maddy hva planene framover var. To uker senere hadde jeg en ny familie som besto av mor Babette, far David og søster Maddy Seals. 

Sammenligner jeg opplevelsen min nå med slik den var før; vel, den kan ikke sammenlignes, det er en helt annen verden. Min nye vertsfamilie er virkelig min ordentlige familie. Jeg har en amerikansk mor, far og søster som jeg er kjempeglad i og gruer meg til å reise fra. Mitt tips til framtidige utvekslingsstudenter er at det er ikke noe galt i å bytte familie. Jeg og den første vertsfamilien prøvde flere ganger å ordne opp mellom oss fordi vi ikke ville bytte, men klikker man ikke så klikker man ikke. BYTT. Bytt så fort som mulig, du kommer ikke til å angre. Å bytte vertsfamilie er den beste avgjørelsen jeg noen ganger har tatt i hele mitt liv, og det sier jeg virkelig uten å overdrive. Kjenner flere utvekslingsstudenter som angrer på at de ikke byttet familie tidligere. 

Et annet tips er også å ikke stresse med å få vertsfamilie tidlig. Jeg fikk vertsfamilie tidlig, men det hadde jo absolutt ingenting å si med min trivsel eller ikke. Ikke stress, nyt tiden du har hjemme i Norge med dine norske venner og familie, dette er noe jeg personlig angrer på at jeg ikke brukte mer av tiden min på. Jeg gledet meg sånn til utvekslingen at dette var det meste som kom ut av munnen min...

Jeg er på en måte veldig takknemlig for min første familie fordi de virkelig lærte meg å bli sterkere. De lærte meg at jeg kunne oppnå det jeg ville og at jeg ikke måtte stoppe å kjempe, men igjen så unner jeg ingen den opplevelsen... Har i ettertid fått høre fra nye utvekslingsstudenter at min forrige vertsmor har innrømt at de tok det alt for langt med meg, at de behandlet meg veldig uprofesjonelt. Jeg har så utrulig mange historier med dem, og de har sagt at de ikke skulle ha gjort det men det "skjedde" bare... Noen ganger kan man være veldig uheldig med plasseringen sin og dette er dessverre en risk man bare må ta, men etter å ha møtt og bestått uansett utfordring kommer man til å storkose seg. Det er absolutt verdt det, no doubt about it!

Hvis du er framtidig utvekslingsstudent lykke til og nyt året ditt!! 
This has really been the time of my life and a dream come true.
- Lisa


SFTS - Stand For The Silent. I AM SOMEBODY.

Visste du at i staten Oklahoma tok 9 unger livet sitt på i forrige måned grunn av mobbing? Dette bare i en stat, i en plass i hele verden... Hvert år blir titusener av familier revet sammen på grunn av mobbing. Før High School er over, har hele 1 av 4 vurdert selvmord og tenkt ut hvordan de skal gjøre det. 

For to år siden, mai 2010, mistet Kirk og Laura Smalley deres sønn Ty. Ty var en normal elleve år gammel gutt med et smil om munnen. Dessverre ble han mobbet i to år. En dag da han ble mobbet bestemte han seg for å ta tilbake på mobberen for første gang. Dette førte til at han fikk all skylden og ble suspendert fra skolen. Moren, som hadde fått seg jobb på skolen slik at hun kunne være i nærheten av deres sønn, kjørte Ty hjem og sa at han skulle gjøre leksene sine og vente på henne til hun kom hjem fra jobb. Ty gjorde aldri leksene sine. Han hadde fått nok og ble funnet død i foreldrenes soverom etter å ha skutt seg selv. 

Etter at Ty tok livet sitt, startet Kirk og Laula programmet Stand For The Silent i minnet om Ty Smalley. Stand For The Silent er ett program som jobber mot mobbing. I dag har programmet kommet langt; de har snakket med over en halv million elever, snakket med president Barack Obama og førstedame Michelle Obama, og hatt flere kjendiser til å ta kontakt med dem, blant annet Lady Gaga. 

Symbolet for programmet er lmL symbolet; symbolet for kjærlighet på tegnespråk. Programmet sitt viktigste budskap er "I am somebody". På bildet over er det bilde av armbånd. Armbåndet kan entes kjøpes over nett eller ved et foredrag. Ved foredragene deles det også ut et kort. På forsiden står det Stand For The Silent, I Am Somebody og ett bilde av lmL symbolet. På baksiden står det et løfte du kan signere. Løftet sier at du er noen, og at du skal "stand for the silent". 

Stand For The Silent sin hjemmeside er, hvor du kan lese alt om programmet og se videoer. 

Mitt armbånd. 

Meg og Kirk. 

Alle kan bidra til å spre budskapet.  Signer på hjemmesiden at du bryr deg. Lik dem på facebook, følg dem på twitter.

Stand For The Silent, be the difference, make a change.

Hva synes du? Kommer du til å signere og følge? 
-  Lisa  

FCCLA State Convention

I dag har jeg tilbragt hele dagen i Oklahoma City og har hatt en strålende dag! 

FCCLA, Family Career and Community Leaders of America, er en av de mange klubbene du kan melde deg inn i gjennom skolen i Oklahoma. I dag var state convention, hvor alle medlemmer i hele Oklahoma samles (flere tusen). Klokken ni til ett hadde vi åpningssermoni, deretter hadde vi 45 minutter til å gå rundt å se på forskjellige boder, deretter 45 minutter til å velge et foredrag vi ville dra å se på før vi avsluttet med en timers sluttsermoni. Foredraget vi valgte å gå på har jeg bestemt meg for å dedikere ett helt innlegg til. Tror aldri jeg har blitt så påvirket av et foredrag før. For å si det slik; over halve salen satt å skrek!


Vi hadde flere "speakers", Aaron Davis var definitivt min favoritt. 

Meg og Taylor som venter på at dørene til foredraget skal åpnes. 

Når state convention dro vi til en "Cupcake og Candy" butikk hvor vi alle sammen kjøpte en muffins. Jeg og Taylor delte en. Videre dro vi å kjørte på den berømte Route 66 hvor vi stoppet på en dining som heter "Pops". På Pops har de over 500 (!) forskjellige bruser!! De har brus i alle tenkelige smaker fra frukt, til krem, til sjokolade, til peanut butter & jelly osv.

Når magene var fulle dro vi til Frontier City, en fornøyelsespark i Oklahoma City. Var dessverre litt kø så vi fikk bare ta 4 rides i løpet av 3 og en halv time, men var fremdeles kjempegøy. Deretter spiste vi amerikansk corn dog og danset på "klubben" på frontier city før vi dro hjem. 

Meg, Leslie og Taylor. 

Meg og Jasmine. 


Jasmine og Taylor. 

Leslie og Holly. 

Var virkelig en SUPER dag!! 
- Lisa  

Norsk mat...

... for et savn. Jeg savner norsk mat noe sykt. Det er vanskelig å innse at det nå er 8 måneder siden jeg spiste grovbrød, fiskeboller i hvitsaus, norske vaffler og pannekaker, fiskegrateng, kjøttboller og kjøttkaker i brunsaus, loff med reker, go morgen yoghurt og all slags yoghurt for den slags skyld (yoghurten her er ikke god), ordentlig pålegg, Norvegia ost, norsk taco, norsk kjøttdeig, kyllingkjøttdeig, lasagne, mammas hjemmelagde pizza, kokt fisk, makrell i tomat, kaviar til egg (ja faktisk), brunost, HJEMMELAGET SYLTETØY, bestemors hjemmelagde boller, tine lettmelk, biolamelk, grøt, rømmegrøt... 

Jeg kunne fortsatt i evigheter for jeg savner norsk mat sånn. Den amerikanske maten er god (jeg spiser ikke fastfood fra fastfoodplasser forresten, har spist det fire ganger siden jeg kom og alle gangene i fjor) men de putter så mye drit i maten. Selv om jeg personlig trener 4 ganger i uken forandres kroppen og det er frustrerende. Dere har hørt at utvekslingsstudenter ofte går opp i vekt og det har veldig mye med maten å gjøre. Her i USA putter de mye saturated fett i maten her som legger seg rett på magen. 

Er så utrolig frustrerende å se forandringer du ikke vil se. Jeg har snakket veldig mye med andre utvekslingsstuenter som har samme problem, og det er vanskelig for alle. Jeg kan se tilbake på bilder og se forandringene på kroppen min og det er ganske deprimerende til tider, det må jeg ærlig innrømme... Jeg GLEDER meg til å komme hjem til norge og spise normalt, å gå på fjellet med Lindy, trene, og til slutt få tilbake min gamle kropp. Jeg hater å se de ekstra kiloene. Har gitt meg selv en måned etter at jeg kommer hjem til å gå ned litt, for det kommer ikke på tale at jeg drar ut på byen før jeg har mistet noen amerikanske kilo... 

... en av de mange frustrasjonene til utvekslingsstudenter, spesielt i USA.
- Lisa 

Tornado Watch

Må ærlig innrømme at begynnelsen av gårdagen ikke var verdens beste, fikk vite at vi var på tornado watch, noe som tilsier at de holder ekstra øye på tornadoene. Deretter kom vi en liten stund på Tornado Warning. Det pøset ned med regn i går, og det var store tornadoer to timer unna i Dallas, Texas. Heldigvis fikk vi ingenting, men nå kan man begynne å kjenne at tornadosesongen har startet. Dette kan jo bli ett eventyr. Den dagen vi kommer på ordentlig tornado warning, da sirenene i byen går, da folkens... DA kommer jeg nok til å sitte å skrike med vertsøstra mi i badekaret på badet... vi har ikke kjeller (!) så badet er tryggeste plassen for oss. 

Det pøser ned!! 

Åh, var søkkvåt. Ser kanskje ikke det på bildet, men var våt rett gjennom etter å ha sprunget til bilen. 

What do yall think? Jeg er så utrulig glad for at vi ikke trenger å tenke på tornadoer eller noe i Norge. 
- Lisa  

Uken etter ferien

Åh kunne kjenne at det var litt tungt å starte på skolen igjen forrige mandag, spesielt med tanke på at det var siste ferien før sommeren. HER HAR DE IKKE PÅSKEFERIE?!?! Fikk jo helt sjokk jeg. Så nå mens alle hjemme i Norge koser seg med ferie, koser jeg meg masse på skolen...

Nå som skolen har startet er jeg tilbake på min vanlige hverdag som består av venner, familie og trening. Mandager og torsdager har jeg fotballtrening, onsdager har jeg bible study, i helgene har jeg ofte en kamp og ellers henger jeg med venner og familie. Er ikke mye på datamaskinen nå for tiden fordi jeg er så opptatt hver eneste dag! 

Kort hva jeg har gjort de siste 8 dagene

Mandag: Fotballtrening og styrketrening. 

Tirsdag: Fotballtrening med Brittnie. 
Onsdag: Litt fotball på fotballbanen ved siden av huset og deretter Bible Study.
Torsdag: Fotballtrening og deretter Hunger Games for andre gang med Lauren.

Kinoen i Ardmore; Carmike 8.  

(tok bildene når de ikke hadde kiosken åpen)

Fredag: Senior pictures med Brittnie sin mamma. Var kjempegøy, gleder meg til å få dem! Moren er profesjonell fotograf. Etter å ha tatt bilder i to timer dro vi og spiste på en meksikansk restaurant.
Lørdag: Min første amerikanske offesielle kjøretime. Prøver mitt beste for å ta lappen i USA. Hadde også en fotballkamp hvor vi vant 8-0!

Amerikansk Driver's Permit, bevis på at jeg har bestått teorien og kan øvelseskjøre. 

Søndag: Vi dro på shopping etter prom dress kjole, en av mine verste dager, var forferdelig... fant ikke kjole, så skal få låne hos Brittnie. På vei hjem fra Dallas stoppet vi innom Olive Garden for å feire vertsmor sin bursdag. 


Hun ble overrasket av bursdagssang!

Tirsdag: I dag har jeg vært hos Brittnie og familien hele dagen. Vi har også vært under Tornado Watch hele dagen og Tornado Warning en god stund, legger ut bilder i morgen! 

Håper dere koser dere hjemme med påskeferie!! 
- Lisa  

Rolig søndag

I dag har vært en god dag! Sto opp og skypet litt med mamma og Geir. Deretter skulle jeg egentlig i kirka men ble endring i planene så jeg la meg ute i hagen for å sole meg litt. Begynner å bli litt brun for en gangs skyld, vi hadde 30 grader i dag og det er herlig. Vi hadde også årets første hjemmekamp med fotball og vi vant 5-2. 

Kan ikke tro at i dag er siste dag av ferien... ferien har jeg brukt til å sole meg, campingtur, kino (Hunger Games), henge med venner, slappet av og ikke minst shoppet. Måtte utnytte å shoppe litt når jeg for en gangs skyld hadde tid til det, er så veldig travel ellers... 

Åh, gleder meg ikke til skolen i morgen. Nå begynner vi å øve til noe de kaller EOW, som er en slags eksamen på slutten av året. De sier de er lette men gleder meg ikke. Begynner også å bli VELDIG stresset med tanke på at det er så kort tid igjen!!!! 

(lat som om det er flere bilder her, for jeg har bildene, men Maddy har kameraet...)

Mamma, her er bevis på at jeg faktisk har fått litt farge! Og har enda to måneder igjen med sol. Hehe, er bedre enn dette;

Sommeren 2011 :)) 

I have officially been accepted into Hillbilly Nation! 

- Lisa 

Herlig med sommer i mars

Nå nyter vi ferien og været her, er så utrulig deilig med sommer i mars!! 

Soling her ja  ♥  


Fint eller hva? 
- Lisa  


Campingturen vår var stor suksess. Vi dro opp første dagen og hadde en rolig dag med å sette opp teltet vårt og gjøre alt klart. Vertsmor, vertsfar og Jacob hjalp også til. 


Vi fikk ordentlig fint bål. 

Vi tok fram gitaren, gud så herlig det er å spille gitar foran bålet! Var perfekt. 

Vi lagde S'mores! S'mores er typisk amerikansk. Du tar to Graham kjekser, en sjokolade mellom dem og grillet marshmallows. Kjempegodt. 

Etter å ha spillet gitar og laget S'mores kom kvelden, og for å si det sånn; å sove i telt alene, to jenter, i skogen, når det er mørkt... ja det er ikke alltid så gøy! Første natten freaket vi ut, mildt sagt. 
Vi tok virkelig forhåndstiltak før vi la oss. Vi sov med rape-alarm, kniv, beating stick, pepperspray og øks... hehe. Tror vi har sett litt for mange episoder av Criminal Minds for å si det slik! 

Etter natten som vi, i følge oss, på et mirakuløst vis overlevde, våknet vi opp til en våt campingplass. 
Det pøset ned med regn i løpet av natten!

Vi hadde selvfølgelig glemt å ta inn veden vår, så vi prøvde en god stund å lage bål med våt ved for å si det sånn... klarte det til slutt heldigvis og vi fikk laget frokost. 

Pølser, goldfish, rosiner, squirt cheese og kjeks. 

Etter frokost ordnet vi oss klare til å gå til innsjøen for å fiske. 

 Vi spiste også lunsj på turen, eller vi SKULLE spise lunsj. Vi hadde med oss noe som kalles MRE  Meal Ready to Eat. Det er dette soldatene bruker, og siden vfar er tidligere soldat har de mange liggende. Alt du trenger er å tilsette vann og du har et varmt måltid. Hørtes jo ganske godt ut, men dessverre så tror jeg vår var gått ut på dato... trudde jeg skulle spy. Vi endte med å ikke spise den for å si det sånn. 

Dette er jordbærsyltetøy... mmmm ser det ikke godt ut? 

Etter fisketuren var det tid for å gå tur og været var perfekt. 


Selvfølgelig klarte jeg å gå i tusen torner, så hadde flotte legger. 
Dessverre begynte det å bli dårlig vær, så det endte med at vi måtte skynde oss tilbake til teltet før regner kom. 

Etter at det var ferdig å regne dro Jacob hjem. Jeg og Maddy koset oss resten av kvelden. 

"Tatoveringer" fra Fruit Rolls. 

Vi lagde S'mores med norsk sjokolade! Nam. 

Etter at vi hadde laget en S'more hver satt vi og spilte gitar og koset oss. Plutselig roper Maddy "THERE'S A RACCOON ON THE TABLE!!!!". Så ja... vi ble en marshmallowspose fattigere for å si det sånn. Vaskebjørnen tok hele marshmallowsposen og stakk av. 

Det var kaldt når det pøset ned! Regnet hele natten. 

Hele turen var stor suksess!!
- Lisa  


I dag kom jeg hjem fra campingturen og den var en stor suksess! Skulle egentlig lage ett innlegg nå men har litt knapt med tid, så mens jeg venter på å skrive om campingturen kan jeg si litt om Prom. Prom på skolen vår er den 28 April. og det er en KJEMPESTOR greie her. Ofte er kjolene rundt 2,500 til 3,000 kroner! Det er også vanlig å bli spurt rundt denne tiden, nesten alle har blitt spurt og har prom date. Det er så morsomt å se hvor kreativ amerikanerne er når de spør, de finner på alt mulig. Det er nesten som en konkurranse om hvem som er best.

Her er litt bilder fra folk som har blitt spurt: 




Margaret, skilt midt i skolegangen. 


Dette er Maddy sitt, Jacob spurte henne før tennistreningen hennes. Så søtt!  

Morsomt å se bilder fra Prom-spørringer? 
- Lisa  

Camping Trip & Kirkesanger

I dag drar jeg og Maddy på campingtur! 

HEHE... jeg tror vi er klare for å si det sånn! Dro på snacks- og matshopping i går. Dette skal vi leve på i tre dager. 

Legger med litt sanger før jeg drar slik at dere får se hvilke type sanger vi spiller i kirka. Sangene er filmet på youth, men er de samme sangene som alltid spilles i kirka. Dette så fremst du går på det de kaller "Epic" kirke. De deler på en måte kirka inn i to; Epic of Tradisjonell. Eneste forskjell er musikken- Epic har litt mer rockete musikk slik som dette, mens tradisjonell er gamle, rolige kirkesanger. De fleste her går i Epic og bare et fåtall går til Tradisjonell. Har selv aldri vært i Tradisjonell, men har litt lyst å gå en dag for å se hvordan det er. Selv om jeg nok kommer til å like Epic best. 

Beauty Of The Cross

How He Loves

Fall Apart


Hva synes dere?? 
- Lisa  ♥  

Papa's Pizza

Dette er hva vi gjør en søndag etter youth. 

What do yall think?? 
- Lisa

10 uker igjen

Herregud, kan ikke tro jeg bare har nøyaktig ti uker igjen her i Ardmore nå. Om ti uker så må jeg forlate mitt andre hjem, min andre familie som jeg har blitt så veldig glad i, vennene jeg har fått her, den amerikanske skolen osv... ja, alt som har med Amerika og gjøre. Om ti uker er eventyret mitt over.

Jeg teller ikke ned. Jeg vil bare at tiden skal stoppe. Selvfølgelig savner jeg Norge, Norge er definitivt verdens beste land å bo i. Jeg savner familien min, vennene mine, engelen min Lindy, den norske kulturen, maten, smågodt, busser, og ikke for å nevne FRIHETEN (sykt savn) ogsåvidere, men å forlate USA blir nok noe av det verste jeg har gjort i hele mitt liv. Når jeg drar fra USA blir halve hjertet mitt til å være igjen her en stund. Jeg vet aldri når jeg kommer tilbake, jeg vet aldri hvem jeg kommer til å se igjen, jeg vet ingenting. Det er stor usikkerhet, en usikkerhet som skremmer meg...

Jeg skulle ønske jeg hadde litt mer tid, føles som om det er så mye mer for meg å gjøre her. Jeg skulle ønske tiden ikke gikk så ufattelig fort. Det som skremmer meg mest er nok det at jeg må forlate Maddy. Jeg og Maddy er ikke bare bestevenner og søstre; vi er såå mye mer. Vi er så ubeskrivelig nære og jeg er så glad i henne. Vi har begynt å snakke om at det er kort tid igjen og tårene de kommer... Jeg vet vi har kjent hverandre veldig kort, men på den tiden har vi lært så mye av hverandre. Vi kommer alltid til å være søstre, vi kommer alltid til å være glade i hverandre, men begge vet at det aldri kommer til å bli helt det samme. Trenger jeg noe kan jeg ikke bare gå til Maddy sitt rom. Vi kommer til å være splittet av et stort hav og det er skremmende å tenke på. 

Jeg har lært utrulig mye på de siste 7 månedene, jeg vet at jeg har fått minner og erfaringer som vil vare for alltid. Som utvekslingsstudent lærer du å kjenne hvem DU er som person uten "your comfort-zone". Du forandrer deg, det er uunngåelig å ikke forandre seg. Hva som var viktig før er kanskje ikke så viktig nå lenger eller omvendt. Du lærer å sette pris på ting som du ikke har satt pris på før. Du lærer å bli ordentlig selvstendig og du modnes som person. Du lærer at livet bringer på tøffe tider, for ja, utvekslingen har vært veldig tøff. Det har absolutt ikke vært en dans på roser og det kan jeg si med hånden på hjertet. Jeg har formet meg som en sterkere person, jeg har lært å kjempe og å aldri gi opp. Alle kan oppnå drømmene sine hvis de kjemper og går inn for det, en dag blir de kanskje oppfylt slik min ble.

Jeg lurer på hvordan det blir den dagen jeg drar og jeg prøver å ikke tenke noe på det. Jeg vil leve i nuet og nyte hvert siste sekund av utvekslingen. Jeg kommer aldri til å få dette tilbake so I better make the best of it!!! 

Jeg er så utrulig heldig som har fått oppleve alt jeg har fått oppleve!
- Lisa ♥  

Indian Tacos

Ardmore ligger midt i Indisk territorium og du ser derfor ofte Native Americans. På grunn av dette kunne vi jo ikke unngå å lage Indian Tacos i klassen "Food Science & Personal Nutrition".  

Indian Tacos. Brødet er fried bread, lages på samme måte som donuts (ja kjempesunt). Oppå har vi tacokjøtt, ost, salat, løk og tomat. Var veldig usunt med godt i små mengder. 

Maddy og meg klar til å smake! 

- Lisa 

Travel Søndag

Som vi alle vet er søndager i Norge kjent for å slappe av. Kanskje slappe av etter en lang skoleuke, slappe av etter en lang fest eller hva enn grunn man har for å slappe av. Butikkene er stengt og det er ikke mye å gjøre. Her i USA, derimot, er det litt annerledes, spesielt i bibelbeltet. Mitt i beltespennet av bibelbeltet er det ofte travle søndager. Et stort flertall går selvfølfelig i kirka søndager. Alle butikker og kjøpesentre er også åpne, så shopping er ikke noe problem hvis du ønsker det. 

I dag bestemte jeg og Maddy oss for at vi skulle gå i kirka, noe vi ikke gjør alt for ofte (dette var første søndag i 2012). Vi sto opp klokken ti og vi hadde på forhånd bestemt oss for å lage stor frokost i lag, noe vi aldri har gjort før siden begge er så travle. Frokosten vår var ordentlig amerikansk og god!! 

Cappucino, scrambled eggs, biscuits with jelly and chocolate chip pancakes! YUMMI, ordentlig sunn og god!! (Til informasjon spiser vi ikke dette hver dag altså, haha.) 

Etter å ha spist frokost kjørte vi til kirka. Mange tenker kanskje "åh gud så kjedelig, er så glad for at jeg ikke må i kirka", men kirka Maddy og familien går til er noe HELT annerledes enn typisk norsk kirke. Også skal jeg også være helt ærlig å si at den første kirka jeg dro i hos mis forrige vertsfamilie, den kirka hatet jeg... utrulig kjedelig, holdte nesten på å sovne. Atmosfæren i kirka jeg går i nå er fantastisk og jeg trives veldig godt. Legger med en liten video, fikk filmet noen sekunder av kirka før strømmen av kameraet mitt gikk ut i dag (ja var smart nok til å ikke lade).  

 Hva synes dere?? 

Først spiller de en del sanger, så har de announcements og så har de en leksjon. Dagens leksjon handlet om hvordan bibelen sier vi ikke skal dømme noen etter førsteinntrykket. Bibelen viser flere eksempler om hvordan å dømme fra førsteinntrykket er feil og bibelen sier at å dømme noen er en synd. Det kan ligge SÅ mye mer bak en person hvis vi lærer å bli kjent med de.

Etter leksjonen var det tid for å dra hjem og jeg dro på fotballtrening. Etter fotballtrening bestemte jeg, Maddy og Jacob at vi skulle dra på youth. Youth er ungdomsgruppa i kirka vi går til, og hver søndagskveld møtes gruppen for å henge litt, synge og ha en leksjon med youth lederen. Veldig casual og greit. Legger ut sanger en dag fra youth slik at dere får se hvilke sanger vi synger. 

Etter youth dro vi å spiste på en restaurant før vi dro til foreldrene til en jente som heter Margaret. Margaret og Maddy er gode venner og de har sin egen solseng. Margaret dro til Italia i dag og jeg og Maddy hadde lyst å sole oss fordi vi må bli tan til prom, så vi bestemte oss for å dra bort siden det var greit for foreldrene. Kan ikke tro jeg solte meg for første gang siden barneskolen, haha. 


Etter vi solte oss 7 minutter hver og snakket litt med foreldrene, dro vi hjem og ordnet litt på scrapbook'ene våre. Vi lager scrapbook'er fra året så vi har noen fine minner. Det blir bra!! 

- Lisa ♥ 

Søndag 4 mars - Sesongstart!

I dag startet endelig fotballsesongen! Vi spilte vår første kamp i Edmond, en by en og en halv time unna, og vi vant 4 til 3! Good job guys.

Meg og Rebecca etter kampen (og Coach, haha) 

Meg, Jose, Mitchel og Rebecca. 

Mitchel og Rebecca. 

Reed og Rebecca. Vi bestemte oss for å gå å spise etter kampen. 

Rebecca, Mitchel (som ikke var helt klar fordi han snakket i telefonen) og meg.

Alle jentene på laget bortsett fra Destany. 

Hahahahaha dør!! 

Neste kamp er ikke før om to uker, og da spiller vi hjemme mot det andre Ardmore laget. 
- Lisa 

Lørdag 3 mars - Tennisturnering

Maddy spiller tennis for varsity på skolen og lørdag hadde de sin første turnering. De spilte fire kamper og det tok hele dagen. To av kampene deres var 2,5 timer lange! 

Sadie og Maddy. 

Sadie og Maddy. 


Sadie og Maddy. 




Kate og Claire. 










Maddy, treneren og Sadie. 

Maddy og Sadie som er partnere. 

Det var en bra dag, de vant 2 av 4 kamper og fikk 7. plass i turneringen (av 16 lag). 
- Lisa ♥  

Fredag 2 mars - Skype, basketballkamp og jentekveld!

Fredagen startet med at jeg sto opp og skypet med to av mine gode og søte norske venninner; Terese og Sigrid. 

Ååh søte folk 

Etterpå dro jeg til Sarah's hus for å henge der til jeg, Sarah og Lauren skulle videre til basketballkampen. Basketballkampen var en av de viktigste kampene i hele sesongen, vi spilte om å gå til State Championship eller ikke! 

Fikser oss, haha. 

Krøller made by Sarah! 

Sarah og Meg.
Meg og valpen Mia. Mia er kjempeskjønn, møtte henne for første gang og hun tisset på meg. Loveyoutoo   

Meg og Lauren. 

Baskettballkampen. Banen var på en skole i Norman (storbyen en time unna). Ble litt misunnelig da jeg så skolen og vandret gangene. De har ALT MULIG der, og skolen er skikkelig stor og amerikansk. De har alle mulige slags sporter ogåsvidere. Der vil jeg gå! Haha. 

Vi er de røde. Var en spennende kamp, men vi endte dessverre opp med å tape de siste TO SEKUNDENE. Utrulig irriterende. Men så spilte vi igjen neste dag og vant, og da gikk vi til State!!! Sykt bra. Vi spiller state kampen neste uke tror jeg, og da håper jeg vi vinner hele greia altså. 

Etter kampen dro vi å spiste på Ted's, den beste mexicanske restauranten noensinne. 

Sarah, meg og Lauren. 

Se folkens, jeg har faktisk litt farge!! Gratulerer til meg. 

Etter kampen dro vi til Lauren sitt hus for å overnatte. 

Awwe. Er det noe jeg savner hjemme i Norge så er det min kjære hund Lindy!! 


Ping Pong, oh yessss. Både jeg og Sarah sugde.  

Vi lekte med "blue light", men kameraet mitt ville ikke ta ordentlige bilder... vil ha nytt kamera, SPEILREFLEKS! 

På natten gikk vi ut i hot tub'en og slappet av. Lauren har både basseng og hot tub, heldiggris. 

- Lisa ♥ 

Torsdag 1 mars - fotballtrening

Har begynt å ha fotballtrening hver mandag og torsdag. Fotballaget mitt er coed (det er både gutter og jenter på laget). Elsker laget mitt! Folkene på laget er alt fra 14 år til 19 år, High School og college. 


Meg og Brittnie. 

Meg og Brittnie. 

Meg, Brittnie og Rebecca. Brittnie og Rebecca går ikke på min skole forresten, Brittnie går på college og Rebecca går på en annen skole i området. 

Meg, Brittnie og Rebecca. 

Meg og Rebecca. 

Brittnie og Rebecca. 

Vår "flotte" fotballtreningsbane. Sier "flotte" fordi den har masse humper osv., haha. 

Oss igjen. Dette bildet er tatt en og en halv time før det forrige!! Så mørkt. 

Er så glad for at jeg har begynt på fotball, fikk bestemme om jeg ville spille fotball eller løpe track. Mandag, dagen før bursdagen min, hadde jeg også en liten bursdagsfeiring med noen få fra laget. Både jeg og Rebecca hadde bursdag så vi måtte jo feire, hehe! 


The girls  Meg, Rebecca, Reed og Brittnie. 

- Lisa 

18-årsdagen min i USA!

Åh, er nettopp ferdig med å feire 18-årsdagen min i USA og må ærlig innrømme at den gikk over alle forventninger!! Planen min for dagen var; skype med Anita rundt ett amerikansk tid (på natten), stå opp tidlig og være trøtt på grunn av lite søvn, dra på skolen, komme hjem, dra på Starbucks klokken seks til syv sammen med Lauren og så komme hjem til en rolig familiemiddag med spaghetti og kake. Slik ble det ikke akkurat!! SLIK VAR 18-ÅRSDAGEN MIN I USA: 

Ventet til klokken var ett på natten i USA for å snakke med Anita. Mens jeg ventet på Anita kom også mamma på for å ønske meg gratulere med dagen (kjempegla i deg, du er verdens beste mamma ). Skypet med Anita og fikk verdens SØTESTE bursdagsskort! Åh miss you girl. Quote tatt fra brevet "Just be yourself, there is no one better" - Taylor Swift. 

Tusen takk, love you girl 

På morgenen ble jeg vekket av Maddy, hun kom inn på rommet mitt, hoppet opp i sengen min mens hun sang "Gratulerer med dagen" på norsk. Klarte å sette meg opp og fikk gave, ett kort og ett armbånd med en måne og en stjerne! Perfekt gave (siden jeg flyttet inn har våre norske navn vært "måne" og "stjerne", derfor er det perfekt), skal bruke armbåndet mye!! 

Hun kjøpte matchende armbånd til begge og skrev dette om dem "I have one that matches exactly so that whenever I feel lonely or bored I can look at it and now I have an amazing norsk søster out there who I will always love. I will never forget the amazing, awesome, and unforgettable memories we have made and will always share. You mean much more than the world to me and I'm so thanful that God somehow, someway brought us together." Har verdens beste vertssøster, vet ikke hvordan jeg skal klare å dra fra henne!!! Maddy skrev også at hun ikke visste hvordan hun skulle overleve når jeg dro, og "You have created so much joy and brought so much life into our family... your family". Ååh, er så glad i henne, vi har noe helt spesielt, vi er virkelig ekte søstre.

Så var det tid for skole og jeg fikk masse gratulasjoner! Også fikk jeg også en bamse fra en gutt i klassen, og ett kort, og ett kort og godteri fra en annen jente i en annen klasse. Koselig, var helt uventet å få gaver fra de! Også spiste jeg også lunsj i dag med Rikke, min norske venninne her, og det var koselig <3 Spiste nybakte cookies for første gang fra kantina... heh sunn, men man kan gjøre ett unntak på bursdagen sin! 

Når jeg kom hjem svarte jeg på de facebookgratulasjonene jeg hadde fått, også fikk jeg også telefon fra min beste venninne Ingvild. Var koselig å få snakket med henne! 

16 år har vi vært bestevenner nå  

Når klokken ble seks dro jeg og Lauren til Starbucks, kaffehimmelen. Starbucks er noe av det beste med USA! Fikk snakket mye med Lauren også fikk jeg gave, to håndstrikkete panneband og Starbuckskaffen  

Starbucks og gave! 

Headband strikket av Lauren! 

Lauren! ♥ 

Etter Starbucks dro vi hjem, og der ventet det meg en overraskelse! 

Overraskelsesselskap!! Skvatt noe sykt, lukket opp døra og der sto alle av mine nærmeste amerikanske venner (med unntak av noen som ikke kunne komme)! Er tom for ord, kan ikke tro at de planla alt dette og at så mange kom (var 15 som kom, 16 med meg). Definitivt en av mine beste bursdager, var helt ubeskrivelig!! I følge Maddy har de planlagt dette i nesten en måned, og jeg hadde INGEN ANELSE. Mistenkte det ikke i det hele tatt. Har virkelig gode venner her og verdens beste vertssøster! 

Bursdagsjenta med bursdagskaka! 


Meg og Juan! (Juan er meksikansk utvekslingsstudent hvis noen lurte) 

Cutting the cake! 

Åpning av gaver!

Fikk masse fint! 

Hele gjengen! (unntatt Cayman, hun var også der men ikke på bildet) Jacob, Carter, Juan, Savannah, Margaret, Maddy, Skylar, Rebecca, Brittnie, Alex, Lauren C, Meg, Sadie, Sarah, Avery og Lauren L!

Kule amerikanere! 

Funny picture. 

Savannah, meg og Sadie med skiltet! Var Savannah som lagde skiltet, så utrulig snilt <3 (og hvis noen lurer på hvorfor det er "Gratolerer" og ikke "Gratulerer", er det fordi jeg kan ha litt dårlig håndsskriving, heh. Også visste jeg jo ikke at de skulle lage skilt så kunne ikke hjelpe til heller! ) 

Meg og Maddy   

Soccer buddies! Rebecca, meg, Brittnie og Juan. 

Soccer girls! Rebecca, meg og Brittnie! 

Juan og hunden vår Lilly!

Hahaha Maddy og Jacob, this picture cracks me up!! Elsker det. 

Så søte de er   

Sarah, meg og Lauren C! 

Alex, Avery og meg! 

Maddy, Sarah og Lauren! 

 HADDE EN FANTASTISK 18-ÅRSDAG!!! TUSEN TAKK til alle som kommenterte på facebook og ønsket meg gratulere med dagen, det betyr mye! Blir så glad når jeg innser at jeg er langt i fra Norge men at jeg har folk som bryr seg der hjemme og er glad i meg. Elsker min norske familie og mine norske venner, tusen takk   

Og TUSEN TAKK til mine amerikanske venner for overraskelsesselskapet!! (selv om de ikke kan lese bloggen min). Dette har de planlagt i nesten en måned, helt utrulig! Speechless. Dette fikk meg til å innse hvor mye jeg faktisk kommer til å savne alle folkene her, og hvor hardt det kommer til å bli å dra fra dem... har virkelig fått mange gode venner her, dagen jeg drar kommer nok til å bli stappfull av tårer, kommer desidert til å bli den verste dagen av hele utvekslingen... vet ikke hva jeg kommer til å gjøre den dagen jeg innser at jeg er på vei hjem fra USA. Kommer til å bli den lengste reisen noensinne FULL av tårer... kommer til å savne dem!! Men uansett hvor mange tårer jeg feller, vet jeg i hvertfall at jeg har fått venner her som kommer til å vare livet ut. AMERICANS   

MEN, nå skal vi ikke tenke på det for jeg skal nyte de siste månedene jeg har igjen. Hadde en utrolig fantastisk dag og kan ikke takke alle nok for å gjøre dagen fantastisk, både min norske familie og mine norske venner, og min amerikanske familie og mine amerikanske venner. YOU GUYS ARE AWESOME!!! Helt ubeskrivelig, føler meg som verdens heldigste jente akkurat nå. Tom for ord. Dette har nok vært den beste bursdagen min til nå!! Og selv om jeg er 18 år og ikke myndig i USA, så gjorde det ingenting, fordi bursdagen gikk over alle forventninger. Hadde det så fantastisk.
- Lisa  

Winter Formal

Litt bilder fra WInter Formal. Legger ut flere når jeg får de. 

- Lisa

Updatee; Wrestling, Basketball, Winter Formal & Brunooost

En liten oppdatering siden jeg ikke er så altfor flink til å oppdatere... 

Var på en wrestlingturnering på torsdag. 

På fredag var jeg på basketballkamp. Vi tapte begge kampene, dessverre. 

Mislykket Panorama, hah. 

Maddy og Mr. Upshaw, vice-principal. 

Meg og Devon, løp Cross Country sammen med ham. 

Winter Formal 
Winter Formal er en skoledans og vi har vår neste lørdag, 4. Februar. Da får jeg pyntet meg for første gang, yessss! Amerikanerne, som jeg har nevnt tidligere, pynter seg aldri så lenge det ikke er en skoledans... gleder meg. Før dansen skal jeg, William, Maddy og Jacob ta bilder i parken også skal vi dra ut å spise. 

William var i Norman i dag (Norman er den nærmeste storbyen en time unna, det er der Oklahoma's største universitet ligger). Fikk melding fra ham at han ikke kunne vente med å vise meg hva han hadde kjøpt meg i Norman, og hva kom han hjem med???... BRUNOST!! Åååh himmelen!! EKTE NORSK BRUNOST, NAM NAM. Er det noe jeg virkelig savner med Norge så er det maten... there's nothing like norwegian food. End of discussion. Og hvem hadde trodd at de hadde norsk brunost i Oklahoma? <3  

Også må jeg si at jeg er veldig gla på min venninne Cecilie sine vegner for at hun får bytte familie nå. Happy for you girl!! 
- Lisa  


Letter from my sister

Sa jeg skulle legge ut brevet fra Maddy på bloggen min, så here we go. 


"Sisters function as safety nets in a chaotic world simply by being there for each other" 
- Carol Saline

I think that this quote expresses our relationship perfectly. Both of us have had struggles and difficulties since you have moved in, but please know I will never regret the decision I made for you to come live here. You have been much more than a simple safety net in my life, but the hands that pick me up and stand back on my feet.

I have so much fun when we spend time together. In the short time that you have been here I have made memories that won't ever be forgotten. You make me laugh until I cry, and when I am crying you always make me smile. We dance, sing, cook, cry, watch movies and talk like crazy together. You are my best friend and will always be. 

♥ You also will always be my sister whether we are sharing a room, or a world away. 

I love you søster,

"Ser du noe rart?" - svar på spørsmål, skole i USA

Tenkte å ta meg tiden til å svare på ett av Anita sine spørsmål "Ser du noe rart?". Svarer det i sammenheng med skolen, hva jeg til hverdags ser på skolen.

Slengbukser. De fleste jenter bruker slengbukser i stedet for skinny jeans, ofte med mye bling på rompa. Personlig synes jeg det er rart at det er mote her, er så vant til Norge hvor alle bruker skinny jeans. Jeg har flere ganger sakt til Maddy og William "just so you guys know... you will never, ever, see me in those jeans...". Haha.  

Det er heller ikke vanlig å pynte seg noe til skolen, og da tenker jeg ikke på å "PYNTE" seg, men det er liksom helt normalt å bruke sweatpants (joggebukse) og t-skjorte flere ganger i uka. Ingen bryr hva de har på seg på skolen eller utenfor skolen. Drar de i bursdagsselskap: t-skjorte og shorts. De eneste gangene de pynter seg er til Winter Formal og Prom (skoledanser).

Politi på skolen
Må ærlig innrømme at det tok en stund å venne seg til at vi har en politimann på skolen til alle tider. En gang, for kanskje to måneder siden, ble en jente på skolen arrestert. Vet ikke hvorfor, men vi kunne se hun bli tatt inn i bilen mens hun prøvde å komme seg vekk ropende "LET ME GO!" og en god del banneord... heh.

For to uker siden hadde vi også en rutine/sikkerhetssjekk. Dere vet når falsk brannalarm går, og vi gjør alt vi skal gjøre som om den hadde gått? Husker ikke hva man kaller det men ja, vi hadde noe sånt. Eneste forskjellen var at alle lysene måtte av og vi måtte sette oss ned på gulvet i det tryggeste stedet i klasserommet... det vi gjorde vår å gå igjennom hva som kunne skje hvis noen kom inn med pistol.

Tykke ungdommer
Hver dag ser jeg store ungdommer, og da tenker jeg på STORE. Det er litt synd når de nesten ikke får plass mellom pulten og stolen (vi har pulter og stolen sittende fast i hverandre, veldig irriterende i begynnelsen...). Har aldri sett så mange tykke ungdommer før, er ikke noe du ser i like stor grad av i Norge. Er heller ikke så rart at det blir sånn da, når disse store personene spiser fast food og kjøper potetgull til lunsj hver dag? Skolematen vår er, i følge meg, ufyselig. Mye junk som burritos, pizza, nuggets, hamburgers osv hver dag. Også er det veldig vanlig å kjøpe seg nybakte kjeks etter at du har spist, du kan jo ikke spise lunsj uten dessert...  

Mmm... dette var mitt første amerikanske måltid i August. 

Gravide tenåringer
Det er veldig mange gravide tenåringer her i området, området her er faktisk kjent for å ha mye teen pregnacy. På skolen min har de ett eget bygg for å kunne undervise de som har blitt gravide og fått unge. 

Bare ett lite innblikk i noe jeg kunne komme på som jeg ser hver dag. Bare spør hvis det er noe annet dere lurer på eller vil jeg skal skrive om så skal jeg prøve mitt beste. 
- Lisa 

English 4, Bible Study & Semestertester

I dag er det onsdag og jeg har vært på Bible Study. Vi er rundt 13 ungdommer og 1 ung voksen i 20 årene som underviser til vanlig. I dag hadde vi "spørsmål og svar" med en dame som har skrevet en bok om bibelen. Var faktisk interessant, husker ingenting nå som jeg kan forklare om, men lærte litt, haha. Er umulig å ikke lære noe om bibelen når du bor "in the buckle of the Bible Belt"... her er jo livet til folk å være kristen, bokstavelig talt. 

Vi holder også på med semestertester i alle fag for øyeblikket. Semestertester kan kanskje sammenlignes litt med tentamener i Norge, er 90 minutterstester om alt du har lært det første semesteret. Har to semestertester daglig, noe som ikke er alt for stress. Har 6 semestertester til sammen denne uka. 

"The awkward moment when the exchange student has the best grade in the English Senior class..."
Også må jeg fortelle dere at jeg har best karakter i engelskklassen vår. Haha, det sier litt om amerikanerne (ikke for å være slem eller noe). Syntes det var litt ironisk da, det må jeg ærlig innrømme. Tror jeg har 98% i den klassen. Skolesystemet går i prosent, over 92%  er lik A

Jeg og Maddy hadde jentekveld her om dagen og hun lærte meg å lage armbånd! (tror ikke jeg har lagt ut bilde på bloggen tidligere?) 

Skal lage ett innlegg snart fra skytebanen. Det var så utrulig gøy! 

- Lisa  

Bilde fra rommet mitt og hilsen fra Maddy

Flere har etterspurt bilder fra rommet mitt, so here we go! 

Senga mi. 

Favorittveggen min! A taste of home. Her har jeg brev jeg har fått fra verdens beste venner og familie. Setter så utrulig stor pris på alle brev jeg har fått!! De som har vært med å krydre denne veggen er Anita, Vilde, SIgrid, Terese, Johanne, Martine, Big Sis AKA Ann-Kathrin/Anka, Mor & Far, og Mor & Tor-Inge. ♥  


Søsterveggen min! Brev fra Maddy og bilder. Skal legge ut en dag hva brevet sier. 

Hope, Dream, Live, Love. (hehe, følte meg veldig kreativ en dag til å male ett flott bilde...)

2012 senior-nøkkelring. 

Kommode, sminkebord og speil. (litt skitten...WHOOOPS). Også liker jeg å krydre speilet mitt. 

Inngangsdøra og klesskapet mitt. 

I klesskapet mitt har jeg alle høyhelene mine blant annet og finkjolene. ELSK. 
Ved inngangdøra har jeg en bokhylle. 
Også har jeg TV. 

Over TV'en har jeg verdens fineste gave: Scrapbook fra mine norske venner! Bruker å titte i den ofte 

Også en liten sen hilsen fra Maddy: 

Hva synes dere om rommet og hilsenen?? 
- Lisa  ♥ 


Dette er ett laaangt innlegg... bare advarer alle på forhånd... Jeg har lenge lurt på hvordan ungdommer her kan tenke så annerledes enn oss i Norge. Onsdag etter Bible Study snakket jeg og Maddy om dette, og Maddy lånte meg en bok kalt "Dateable". Innlegget kommer til å handle om hva "Dateable" sir om forhold, og dermed vil det gi dere ett innblikk i hva kristne ungdommer her tenker. 

Innholdsbeskrivelsen ser slik ut:

Clueless about the opposite sex?

You won't be once you read Dateable. We?ve got the scoop on guys and girls?the stuff they never wanted you to know. It'll be like you're a fly on the wall of the locker room, listening in on all the conversations you?ve always wanted to hear.

What does he say when you aren?t around?
What is she thinking?
Why does he do that?
What does she really mean?

Its all here. We expose the inside world of guys and girls in this tell-all book. Don't try dating without first being Dateable.


Boken forteller hvordan forhold skal legges opp fra ett kristent perspektiv. Boken forteller hvordan gutter og jenter tenker på vår alder. Boken sier at noe av det viktigste vi må tenke på er at "It will not last". Forholdet vil ikke vare, du tenker kanskje du har funnet "den rette", men det vil ikke vare. 51 % av alle ekteskap under High School er skilt før fylte 24 år. Boken sier at jo fortere du aksepterer at det ikke vil vare evig, jo fortere kan du nyte forholdet ditt og hvert eneste minutt du har av det. Lær av feilene dine i dette forholdet, i stedet for å prøve å endre deg for det ene forholdet bare fordi du tror har funnet "den rette".

Boken sier også hvordan jenter automatisk tenker på ekteskap og framtidsplaner når vi går inn i ett forhold. Jenter ser ting annerledes enn gutter. Gutter tenker ikke på ekteskap så tidlig, de tenker på sine egne framtidsplaner. Gutter og jenter tenker også helt forskjellig, og det vil ofte virke som om jentene tar alt mer utdypende. Eksempel direkte fra boken der de forteller hvordan en jente vil oppfatte "I love you" sammenlignet med en gutt.

"This is how guys and girls are different. A guy will say, "I love you", and a girl will attach the world to it. "He loves me. He wants to be with me. We are soul mates bound by destiny. We will be together forever. I can't wait until we are married. He feels it too". Well, yeah, the guys says it, he really means it. Seriously. He does. He loves you. And he loves his mom. He loves his car, his dog, and pizza. He loves winning the game. So when he says he loves you he really does mean it, but not the way you take it. "

Gutter er gutter
Boken forteller om hvordan alle gutter tenker på den samme tingen; sex.
Boken sier "It may sound like I'm saying that all guys think about the same things whether they are spiritual or not. That?s because that is exactly what I am sayig, "Oh, not my boyfriend. He's a good Christian guy." Yeah, and he is looking for good-Christian-guy-sex. See, guys are males first and Christians second. As Christians, we let God begin to change our character. But our basic nature comes from being male. And our first thought is sex."

Gutten som skrev boken fortalte om en jente han brukte å date. Hun jenta fikk ham til å innse at det han gjorde for henne, åpnet dørene osv, "gentleman", det gjorde han bare for henne. Det sa ingenting om at han var en ekte gentleman eller ikke, det fortalte rett og slett bare at han var en gutt og han gjorde det fordi han ønsket pay-back. Noe de fleste gutter gjør. De gjør mye for jenta, fordi de ønsker noe i tilbakegjeld.

            "She made me see that I was not doing stuff for her because I was a nice guy. I was doing it for pay-off. My own perception was way different than what she knew was reality. A guy knows that if he sends flowers, writes letters, and give gifts, he is working on your emotions. And he knows that this will lead to getting physical at some point in the relationship.

Now, if a guy opens the door, pulls out your chair, and does the things a gentleman does, he may be a true gentlemen and not lying to you. Watch. If he does it to everyone, that is who he is. It's not bad for a guy to act like a gentleman, and it ain?t all bad for a guy to want to do girls things with you. But remember that if we weren?t interested in you and looking for pay-off, we wouldn't be doing it. "

Girls will lie to themselves to get what they want
Boken sier at alle jenter lyger til seg selv under forhold. Mange lyger fordi de vil bli akseptert, og boken forteller hvordan disse løgnene kan gjøre slik at vi mister hvem vi er.

"All of these lies boil down to one thing: acceptance. Every lie comes from the hope of acceptance that he will think about you constantly and be so into you that he can't get you off his mind. These are acceptance issues.

            We all want to be accepted. That's not a bad thing. We all want to do things for others that will draw people to us. That?s great. But when you start lying to yourself and doing things based on those lies, you destroy who you are. You rip apart your identity and your purpose. By believing these lies you devalue yourself and becomes less of a jewel to fight for."

Who to date?
Boken sier at du ikke kan lage en liste over hvordan gutten du dater skal være, men at dette er grunnreglene:
1: Christian: This is a must-have, no compromise.
2: Non-smoker. If you can't stand smoke, don?t compromise.
3: No sex; if he pushed you, he's out.

Hva er greit å gjøre i ett forhold?
Boken lagde en egne "what to do" og "what not to do" lister:
Won't do list: Kissing is cool. But we will not get into a marathon make-out session. Tounging, licking and sucking is all out. Sex, oral sex, touching each other under clothes, toucking each other over clothes, rubbing up against each other feeling all passionate ? these are all out. He will not sit or lay on top of me. I will not let my hands "slip" and I will not allow him to let his hands "slip". I will stop his hands when they start to roam and I will keep mine in check. We will not hang out in places that will make it easy to compromise.

Will do list: Kiss, but not make out. Holding hands is cool. Putting my arm arounds him, kissing him, all good. But it stops there.

Sex won't keep him
Boken lærer om hvorfor jenter skal holde seg med å gifte seg til de er gift.

"A guys doesn't want to have sex with you because he loves you so much. He wants to have sex with you because you're a girl and you're willing. Sure, it will be special to him. Just as special as the last girl, and just as special as the next girl...nothing special."

Sex won't keep him
            "No matter what reason you have for doing it, it's not the same for him. To him it's sex. It won't make the relationship better. It won't make you closer. It does not show him how much you care. It's sex. Even if it's not going all the way. It's touching, it's fondling, it's sexual gratification and excitement -> it's sex. It won't keep him. Sure, the relationship may last a little longer, but that's because he's getting it from you. It's a lot easier for him to stay than go somewhere else and start over. So don't think that if you give in sexually it wins his heart. Keep yourself pure. Keep yourself safe and powerful. Girl power."

            "Something else you'd better be ready for: In a few years, after having sex with each of your gfs/bfs, when you finally find the one you want to marry, know how you are going to tell them you have herpes. Be ready to go to the doctor and get the prescription you?ll have to take to help control the outbreaks. Be ready for the love of your life to walk away from you because they know that if you get married you will give them herpes. Be ready for that. It's the chance you take. You have to be prepared for what could happen when you start having sex. "

"If you dress like a piece of meat, you're gonna get thrown on the BBQ."
Boken forteller hvordan jenter må passe på å kle seg ordentlig. 
Understand this: GUYS ARE VISUAL BEINGS. They are turned on by what they see, plain and simple. Now, ladies, you find that hot little number that makes you look f-i-n-e and you bring it home. You put it on and go out in your spaghetti-strap half-shirt, flashing your stomach, with little shorts that could have been painted on. Do NOT get upset when guys just want your body. Do not call your friends and tell them what a jerk he is. Do not gripe because he could not stop staring at your breasts. Guys are visual, and they are going to stare at what you are showing. So don't get all upset when they respond to the way you are dressed."

Dette er altså hva amerikanske kristne ungdommer vokser opp med å tro. Maddy leste denne boka for første gang når hun gikk i 6 klasse (!!). Er litt sykt hvor forskjellig folk tenker, og hvor forskjellig våre kulturer er. I februar under bible study skal vi begynne  å snakke om sex, og mer om hvorfor vi bør holde oss ogsåvidere... Hva synes DERE om dette? 


The Saltine Cracker Challenge

Mandag tok jeg og maddy og prøvde oss på den berømte "saltine cracker" utfordringen. Utfordringen går ut på å spise 6 "saltine crackers" på ett minutt uten drikke, og folkens... DET ER UMULIG.  

Haha, hva synes dere? 
- Lisa  

Min nye kirke

Siden jeg byttet familie har kanskje noen av dere lagt merke til at jeg snakker mindre om kirka? Grunnen er fordi i den nye familien min er jeg ikke pålagt å gå i kirka 3 ganger i uka. Familien min er kristen, ja, men går ikke på langt nær like mye i kirka som den forrige. Har vært to søndager i kirka, og på bible study med bare ungdommer nesten hver onsdag (bible study er ikke i kirka men hjemme hos youth lederen).

Kirka jeg går i heter First United Methodist Church. Denne kirka er mye mer åpen enn min forrige kirke, der respekterer de homofile blant annet, som den eneste kirka i området (er ikke akseptert in ?the South? i det hele tatt?). Denne kirken er en helt annen verden enn den forrige. Atmosfæren, folkene, lederne osv? alt er helt annerledes. Kirka har også instrumenter når de synger, i motsetning til min gamle kirke. Skal se om jeg en gang klarer å filme litt når jeg går i kirka neste gang slik at dere får se. 

Kirka er ikke så aller verst, men må samtidig innrømme at det er litt rart å komme fra Norge, der mange er ateister, til å komme hit hvor kristendommen er så spredt. Her er det ungdommer på vår alder som snakker åpent om hvorfor de tror på Gud og er kristne, de venter med sex til ekteskap og de går i kirka og bible study flere ganger i uka. Flere av de mest populære jentene på skolen er jenter som er kjempekristne; går i kirka flere ganger i uka, drikker ikke, alle har ?purity? ringen på fingeren, leser bibelen, poster bibelvers på facebook ofte osv. Det er helt normalt her. De lever i en ganske så annerledes verden her, om jeg kan bruke ordene mine slik... what do y'all think om det jeg forteller?

- Lisa 

Oppdatering - ferien

Et kort utdrag fra det jeg gjorde i ferien;

Holiday Festival
28 desember var jeg på ?the Holiday Festival?, en 3 dagers basketballturnering. Ardmore er de hvite.

 Smoothie med Lauren
Jeg og Lauren dro til en smoothieplass her i Ardmore. Smoothiene deres er kjent for å være veldig sunne og før du drikker smoothien får du en kopp med te som forbrenner 100-120 kalorier. 

Te, smoothie og smoothie. 



Kan dere tro at det er så fint i desember??? 

Hehe gøy med bilder. Lauren har så sykt langt hååååår!!
Meg og Lauren. 

ACT - resultat
I løpet av ferien fikk jeg ACT resultatene (hvis dere husker den testen jeg klagde over...). Resultatet mitt var: 

21. Det er OK for å være første gangen, bedre enn 60 % av resten av Oklahoma og 50 % av hele USA til sammen. Men 21 på ACT er ikke nok til å komme inn på for eksempel OU (det største universitetet i Oklahoma) eller for å få noe slags stipend. Vet ikke om jeg kommer til å ta den igjen, koster en god del penger å ta testen og kommer nok til å bli i Norge for å gå college, er ALT for dyrt i USA. 

Flere gaver fra Noreg!! 
Fikk gaver fra Norge, fra Christina, Vilde, Martine og Johanne. Ååååh tusen takk!!!!
(bilde skulle egentlig være her...)

Viste bilder av mitt norske hus
Fikk mamma til å sende meg bilder av huset vårt så jeg kunne vise vertsfamilien min. Åååh så koselig det ser ut hjemme.


Dro på kino med Iveta siste dagen av ferien og så ?The Darkest Hour?.

Gjorde ferdig alle betalingene til Hawaii og bestilte flybilletter. Reiser til Hawaii 11februar til 18 februar og KAN IKKE VENTE. Skal også møte verdens beste Marita i Hawaii. Gleder meg!!


Julegaveshopping - julekuler

Betalte 120 kroner for alt sammen, 80 % off. 

Bilder fra nyttårsaften

Maddy og Jacob. 

Meg og Maddy. 

Meg og William. 

Hundene til Jacob. 

Jacob, Maddy, meg og William. 

Senior picture

Fikk seniorbildet mitt. Dette er bildet som kommer i årboken. 

- Lisa  

My American New Year's Eve

 Norsk nyttårsaften VS amerikansk
Nyttårsaften I USA var definitivt en ny opplevelse. Kan begynne med å si; NULL FYRVERKERI. Hva er en nyttårsaften uten fyrverkeri dere..? Eneste som jeg vet kunne tenkt seg det er vel Ingvild, min beste venn som absolutt hater fyrverkeri... Jeg liker definitivt bedre norsk nyttårsaften enn amerikansk, men det er vel også alt fra hva man er vant til.

"You don?t walk in America..."
Så hvordan var min nyttårsaften? Formiddagen begynte med at jeg var i dårlig humør, for å være helt ærlig. Hadde overnattet hos Iveta dagen til nyttårsaften, og vi ville dra å spise i løpet av ettermiddagen noe vi ikke fikk lov til. Hvorfor? Fordi vertsfamilien min ikke ville ha oss til å gå, fordi de ikke er komfortable med oss gående rundt. Ikke fordi det er farlig, men bare fordi de ikke er vant til at folk går her. Har dere noen gang hørt at man kjører til naboene i USA? Ja, det er sant. Not kidding. Her kjører de bokstavelig talt over alt, uansett om det er 2 minutter unna. 

Ansiktet full av allergisk reaksjon...
Etter at jeg kom hjem fra Iveta hadde jeg utrulig mye problemer med ansiktet. Har fått allergiske reaksjoner i hele ansiktet mitt, og akkurat på nyttårsaften bestemte det seg for å være på det verste? endte med at jeg satt med isposer på hele ansiktet mitt fordi det brant. Var 3 sekunder fra å bli inne hele dagen fordi det så rett og slett forferdelig ut.

New Year?s Eve & The Midnight Kiss
Endte med å manne meg opp til å forlate huset og jeg, Maddy og William dro til Jacob sitt hus. Jacob er kjæresten til Maddy. Vi fire hang der hele dagen og litt utpå natten, vi spilte poker, kort og så en film. Vi så også "the ball drop", en ball de har i New York som de teller ned til hvert år. Klokken tolv gir du ett midnattskyss til den du dater/kjæresten din eller en random hvis du vil også. På TV?en etter nedtellingen kunne du se flere personer kysse. Dette er tradisjon hvert år, det å telle ned til midnattskysset. Midnattskyss er kanskje tradisjon i Norge også? Haha vet ikke jeg.

Hvertfall, selv om jeg foretrekker norsk nyttårsaften hadde jeg en super dag med flotte mennesker, definitivt en dag til å huske. Og sorry for dårlig blogging i ferien, skal lage ett lite oppdateringsinnlegg i løpet av morgendagen (som blir i løpet av natten for dere) for å oppdatere litt om hva jeg faktisk har gjort i ferien.

Også må jeg si tusen takk til alle mine fantastiske venner og familie i Norge, vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere alle sammen... 
- Lisa 


Amerikansk julaften

Da var klokken 6 her og min første amerikanske jul er vel overstått. Hadde en super dag, kan ikke takke vertsfamilien min nok for å være så fantastisk som de er... ubeskrivelig.

Sto opp i dag litt senere enn vanlig på julaften, var oppe halv tolv (sent på julaften, I know!!).  Hoppet i dusjen og ordnet meg (ordnet meg som i litt sminke og jeans, ikke kjole). Fikk også tid til å skype litt med søte Anita før jeg dro ut i stuen og møtte hele vertsfamilien. Familien som var her i dag var mor Babette, far David, alle vertssøskene mine (har tre, Maddy, Brianna og Kerr), Brianna?s husband Brian, Brianna?s unge Jax, ungene til Brian Kyle og Ryan og vertsbestefar Papa. 

Juletreet med alle gavene.

Alle samlet seg rundt juletreet halv to og Kyle og Ryan delte ut gaver til alle sammen slik at alle hadde en bunke hver med gaver.  

Min bunke! 
Meg og Maddy foran peisen med alle julestrømpene.  
Aww, Jax var definitivit midpunktet. Så utrulig skjønn. 

Etter at alle hadde fått hver sin bunke med gaver begynte alle å åpne samtidig. Tok en stund, fordi folk tok pauser for å se hva hverandre fikk. Jeg fikk utrulig masse fint. Alle gavene jeg fikk var så å si fra vertsfamilien min, og jeg ble overrasket over hor mye jeg fikk. Hadde ikke forventet det i det hele tatt. 

Etter at vi var ferige å åpne gavene våre spiste vi skinke med potetmos, green bean casserole, og cream corn. Etter det har vi for det meste tatt det med ro. Har snakket en god del med familie og venner i Norge i dag på facebook for å ønske alle sammen en god jul, også har jeg skypet med både Anita og Vilde. Skulle egentlig med William og familien i dag men det fikk jeg ikke tid til, noe som ikke gjør noe siden jeg har møtt hele familien før og jeg kunne ikke stappet i meg mere mat enn det jeg allerede hadde gjort. Føler meg så utrulig velsignet, er så utulig glad i alle sammen her i USA også er jeg så utrulig glad i alle sammen hjemme i Norge, går ikke en dag uten at jeg tenker på mine flotte venner og familie i Norge.

Min amerikanske jul var definitit vellykket, den var mye bedre enn forventet. Jeg startet med null julefølelse og endte med en av de beste julaftene noensinne. Tusen takk til alle sammen!!!  


- Fantasy sett, solbriller (som jeg hadde valgt ut selv, heh), sminke og notatblokk. Alt fra vertsmor og vertsfar.
- PINK parfyme fra Maddy. Den er fra Bath & Body Works og lukter utrulig godt!!

- West Point lue fra Kerr (West Point er skolen han går på)
- Sweatpants, badekåpe, to par hansker og shorts fra vertsmor og vertsfar.
- Nattbukse fra Ryan og Kyle

- Bilde av meg, William, Maddy og Jacob fra Jacob. Ble utrulig glad, skal definitivt opp på rommet mitt i Norge! 

- to par sko, ett fra vertsmor og vertsfar og ett fra Brianna.

Og her er hva jeg fikk i julestrømpen min; 

 Amazon gavekortet er på 50 dollar!!! Fra vertsmor og vertsfar.

Også må vi ikke glemme gavene fra mine kjære i Norge 

- Love Actually, super sure, Eos, kjempeklump og to 200 grams Freia sjokolade. Tusen takk til Anni og Anita!!!!    

Julestrømpe, melkesjokolade, biler, vepsebol, Must, super sure, reisebrosjyre og Donald Duck fra Terese og Sigrid!!!    Guuud som jeg har savnet Donald, hah. 

- Inni julestrømpen var Disney hefte, 2 Fox, Smurf og Must.

Fikk også gave fra Ann-Kathrin, en kjole og noen super søte lester/sokker som hun hadde laget selv. Glemte å ta bilde, får ta bilde senere. Glemte også å ta bilde av det jeg fikk fra William og familien, men glemte gaven hos han så jeg får ikke gjort det nå. Til de som ikke leste forrige innlegg; fikk Vera Bradley pengbok fra William!! (Vera Bradley er UTRULIG populært her i USA). Fra hele familien fikk jeg 25 dollar gavekort fra Starbucks, lommelykt, gitartuner, gitarplekter og OU-tskjorte. Syyke.

EDIT: Gaven fra William og familien; 

Tusen takk til alle i Norge, gavene deres betydde kjempemye. Speechless. Dere er fantastiske!!! (takk inkludert til mamma, pappa, Geir, Nui, Emil, mor & far, mor & Tor-Inge og far & Ingeborg for penger).  


Maddy og meg.  

Papa og Maddy. 
Hunden vår Ginger. 

Hunden var Lily, verdens søteste og snilleste boxer. 



Living room. 

Full utpakking eller hva man nå kaller det på norsk. 



Maddy og Jax. 

Vertsmor og Jax. 

- Lisa 

Christmas Eve

Lille julaften her besto mest av innpakking av gaver, pakket inn utroooolig masse gaver. Fikk også skypet litt med familie hjemme i Norge. Var litt spesielt å vite at hjemme i Norge feiret alle sammen jul sammen, og vite at for første gang på 17 år feiret de uten meg. Håper alle i kjære Norge hadde en super dag!!

Klokken 6 dro vi i kirka til en sermoni som heter Christmas Light Service. På ett punkt i sermonien tennes alle lysene mens noe synger. Utrolig fint.


Sermonien, utrolig fint. Skal få Maddy til å skrive om hvorfor de tenner lysene, hun er mye bedre å forklare enn meg. 

Meg og Sis!! 

Vi lagde også grøt med mandelen. Gjett hvem som fant mandelen??? meg... den ene gangen jeg finner mandelen var den gangen jeg håpet noen andre skulle vinne den. Dagen før lagde jeg også grøt hos William sammen med familien, og gjett hvem som fikk den da? meg ja... igjen... typisk. Haha. Men ALLE sammen utenom Maddy elsket grøt!!! 

Ellers gjorde jeg ikke så mye lille julaften, utvekslet gaver med William og familien. Fra William fikk jeg Vera Bradley pengbok!! Utrulig kjent merke her i USA. Fikk også Starbucks gavekort fra hele familien på 25 dollar (!!), en OU t-skjorte, en lommelykt, tuner til gitaren min og plekter. Syyke. Ble kjempeglad. 

- Lisa 


God julaften alle sammen i kjære Norge!!!!  Håper dere får en fantastisk dag alle sammen. Nyt norsk jul sier jeg bare, beste som finnes. 

Noen spurte meg om å blogge om amerikansk jul, så tenkte å lage ett lite innlegg om det. Først kan jeg begynne med å si at jeg har null julefølelse i år. Mange tenker kanskje at amerikansk jul er kjempestort, masse tradisjoner også videre, men sannheten er at det er ikke veldig stort egentlig (husk at jeg snakker på vegne av min vertsfamilie og staten Oklahoma, ikke i USA som helhet)... Null julekalender, null adventstradisjoner (ingen lille eller noe), null julestjerne i vinduet, null juleTVkalender som blåfjell etc og sist men ikke minst... NULL julemiddag.

Ja, dere hørte riktig, vertsfamilien min har ikke julemiddag. Så etter som jeg har forstått er det slik vår juledag ser ut; (ikke glem at juledagen her er 25. desember).

- Vi står opp om morgenen og sjekker julestrømpen vår som henger over peisen. Julestrømpen vil være full av diverse godteri og ting.
- Vi deler ut gavene til alle sammen klokken 1 og alle åpner gavene i FULL fart, ofte ferdige på 15 minutter. I Norge åpner vi en eller to gaver samtidig og alle ser hva hverandre får, mens her er det full fart framover. Fikk sjokk da jeg var på julegaveåpning på onsdag med William og familien. Når vi skulle åpne julegavene var alle plutselig ferdige på ikke mer enn ti minutter, så ikke hva halvparten fikk eller noe, ikke en gang hva William fikk, haha. Og slik er det åpningen foregår her. 
Vi spiser lunsj litt etter julegaveåpning. Vi pynter oss ikke i kjole eller noe, ikke vanlig å pynte seg til jul som vi gjør i Norge. Er for den sags skyld ikke vanlig å pynte seg i det hele tatt i USA, har ikke hatt kjole på meg en eneste gang siden jeg kom hit... i bursdager er det t-skjorter for eksempel. 
DONE. Ja, der var juledagen ferdig for min vertsfamilie.

MEN når sant skal sies så kommer jeg kanskje til å få julemiddag after all (kalkun til de som lurte). Har blitt invitert over til William sin familie for å spise julemiddag så kommer nok til å dra bort dit og feire med hele familien hans, inkludert tanter og onkler osv. Vet ikke om vi kommer til å pynte oss eller ikke, vi får se.  Håper det innerst inne, men tviler.

Kommer til å blogge mer om dette når jeg faktisk har opplevd amerikansk jul, dette er bare hva jeg har hørt og opplevd til nå. 

Hvertfall, som jeg sa; det er ingenting som norsk jul og håper alle storkoser seg hjemme i Norge. Nyt dagen så godt dere kan, spis litt god julemiddag for meg!!! 

- Hilsen Lisa med null julefølelse 2011. 

Shopping in the US

Shopping in the US is heaven. 

På grunn av jul har jeg vært på mye shopping i det siste. Her er litt bilder; 

Syyyykt fin. 


Igjen fin kjole!

- Lisa

ACT & performance

I dag tok jeg det de kaller "the ACT test", som er en test ALLE amerikanere må ta for å komme inn på college. Det er en multiple choice test hvor du har 75 engelsk spørsmål på 45 minutter, 60 mattespørsmål på 60 minutter, 40 lesespørsmål på 35 minutter og 40 naturfagsspørsmål på 35 minutter. Du kan score fra 0 til 36 hvor 36 er best. Normal score er rundt 20-21. Får du over 30 blir du nesten betalt for å gå på college. 

Etter å ha tatt testen kan jeg bare si... DET ER DEN VERSTE TESTEN JEG NOEN GANG HAR TATT I HELE MITT LIV. Jeg absolutt hatet den. Man tenker liksom at "åh, den er multiple choice, kjempelett" men det er absolutt ikke sant. Det eneste jeg tenkte etter at testen var ferdig var SCREW THAT TEST. Jeg gjettet på sikkert 80% av spørsmålene, kommer sikkert til å ende opp med en dritdårlig score. Supert. Flott jobba.

Uansett, det var dagens nedtur, oppturen var at jeg og Iveta opptredte i kirka. Vi filmet både under konserten og etter konserten, og på grunn av dårlig lydkvalitet valgte vi å legge ut opptredenen fra etter konserten. Sangen heter I Can't Help Myself med Kelly Family. Vi opptredte for rundt 100-150 kanskje, er ikke sikker.  

Var kjempemorsomt å opptre igjen, noe jeg definitivt savner. Hva synes dere?? 
- Lisa ♥

Roller Coaster

I wrote this yesterday brainstorming for myself, and I thought I was going to share it. I wrote it in english but I will not take the time to translate, I know everyone will understand anyways. 

And you can listen to this song while you read 

I absolutely love it, my favorite song at the moment. Definitely gives me a christmas feeling (and don't take the song literally by the way).

I have always been told that Christmas time is by far the toughest time of the year to be away from family. Only now, having been in America for nearly four months can I honestly say that this is correct. Now don't get me wrong, I have the most amazing host family that I could have ever wished for. They have made it possible for me to say that I now have two homes. I have made great friends, gone to an easy but interesting school and made memories that I know will last a lifetime. I'm living my DREAM. Still, no matter how wonderful this has been, I must admit that I often miss my Norwegian family and friends, especially with Christmas fastly approaching.

This exchange has given me more than I could ever have asked for, it has truly been a roller coaster ride. Up and down. Down and up. It's always moving. I'm just a passenger, waiting to see what comes next. Since I changed families, on October 19th, the roller coaster has just been going up and up. I have had the time of my life. I could not be more grateful for this experience.

Looking at the past few months I can only ask "has the time really passed by THIS fast?" I cannot believe that I, today, have been in the U.S. amazingly 124 days. Unbelievable and indescribable...thinking back at all I have done and all I have been through it is an amazing feeling. The feeling of accomplishment, of growing and making your own decisions (no matter how bad I am sometimes at deciding...). The feeling of jumping into something new and getting through something that is hard, pushing yourself as hard as you can. The feeling of being independent, feeling like you can do anything no matter what and being proud of what you have done. The feeling about learning something new, not only about the U.S. and yourself, but also about the country you have been living in your whole life. No one can ever put a price on this experience, it has been unbelievable. I know that I still have 6 months left, and I am going to enjoy every second as much as I can. I am going to continue learning, continue riding this roller coaster that is constantly rolling but most of all... continue to live my dream. 

And some pictures from the people (and my dog Lindy) I absolutely LOVE in Norway. I could never have survived without them. 

Love you guys. 
- Lisa 


I dag snødde det, gud tror aldri jeg har vært så glad for å se snø før!! Snøen legger seg ikke her, men var godt å se den allikavell fordi jeg endelig fikk litt julefølelse. 

Gaten vår. 

Utenfor døren/huset vårt. 

Kjører i snøværet! Vi hadde vell egentlig håpe å få slippe skolen i dag, men skjedde ikke. 

Fun in class.

Norge og Mexico. 

woo snø utenfor på trærne. 

Hahaha skulle tro jeg aldri hadde sett snø før. 

Kommer nok til å være en god stund til neste snøfall, det snør aldri så tidlig som dette i Oklahoma til vanlig. Snø er en veldig big deal her fordi det kommer så sjeldent. 

Er det mye snø i Tromsø forresten? 
- Lisa ♥  


I dag bestemte vi oss for å skyte med luftvåpen i bakgården. Dette var første gang jeg skøt med noe slags våpen, og var nok ikke den siste gangen min. Vi skulle egentlig til "the shooting range" i dag, men var ikke mulig på grunn av dårlig vær i natt. 

Bilder fra dagen:  

"Always dream and shoot higher than you know you can do. Don't bother just to 
be better than your contemporaries or predecessors. Try to be better than yourself."

- William Faulkner

Vi har forresten ekte våpen hjemme, og vertsfar er poltimann, hvis noen lurte. 
- Lisa 

Norge VS USA - gutt/jente, forhold, sleepover og sex

Jeg tenkte å ta en Norge VS USA, og jeg tenkte å skrive litt om forskjellene når det kommer til forhold her i Oklahoma sammenlignet med forhold i Norge. Husk at dette er "generelt" her i Oklahoma, USA, det gjelder ikke alle og varierer fra person til person, fra familie til familie. 

Gutt og jente

Visste dere at i den forrige vertsfamilien min fikk jeg ikke lov å være sammen med en gutt alene? Og at hvis jeg skulle på date måtte jeg gå på dobbel date? Slik er mange foreldre her, og mange tillater ikke dating i det hele tatt før du er 16 år. Noen foreldre er så strenge at hvis gutten og jenta skal sitte på rommet sitt må døren være åpen hele tiden så foreldrene hele tiden kan "passe på", eller i verste fall kan foreldrene nekte jenta og gutten å være alene i lag, at de hele tiden må være i stua sammen med familien. Slik er det mange ungdommer her som har det, og dette var også mine regler tidligere. 
Nå etter å ha byttet familie har jeg MYE mildere regler. Jeg henger ofte med William og de har ingen problemer med det for eksempel, og vertssøstra mi, Maddy, har også kjæreste uten problemer. Så det varierer fra familie til familie.

Dating and relationships -> "High School Relationships"

Dating her er helt annerledes her enn i Norge. Føler vi i Norge er mer seriøse på en måte når det kommer til forhold under videregående. Her starter man i ett forhold med en gang man starter og date, og forskjellen på kjærester/ikke kjærester er for mange om man har kysset eller ikke, og mange går inn i ett forhold uten og en gang å ha kysset. I Norge holder man liksom på en stund før man bestemmer seg for å gå inn i ett forhold, og når man bestemmer seg for å gå inn i ett forhold er det mer seriøst. Ble kjempeoverrasket i begynnelsen da jeg kom til Oklahoma når folk på skolen plutselig snakket om kjæresten sin, og når jeg spurte hvor lenge de hadde kjent hverandre var det liksom to uker... Her er "High School relationships" alt om det å bare forholde seg til en person under High School, de sier selv at det er "just a High School relationship" og tar det ikke seriøst. De vet at de fleste forholdene ikke kommer til å vare og er sammen bare for å ha det gøy i lag. Det er jo selvfølgelig ikke noe galt i det men jeg føler at det ofte blir litt "barneskoleforhold", hvis dere skjønner hva jeg mener. Virker som folk er mye mer umodne her på en måte...

Sove over hos motsatt kjønn

Å sove over hos en av motsatt kjønn er helt uaktuelt her, det er nemlig "inngangen til å ha sex". Sover du over hos en av motsatt kjønn betyr det at dere har sex, slik ser folk på det her. På grunn av dette sover ikke folk over hos hverandre selv om de er kjærester, og hvis de skulle sover over hos hverandre kommer de aldri til å få lov til å sove i samme seng, da brukes gjesterommet. Dette er normalt for alle her, og når jeg sier det er normalt å sove over hos kjæresten i Norge får jeg tilbake overraskende blikk. Folk skjønner ikke hvordan i huleste våre foreldre tillater oss det, de GIR oss jo en grunn til å ha sex... helt uakseptabelt. Nei, her skal man ikke sove i samme seng før man har giftet seg, end of story. 


Synet på sex er helt annerledes her i Oklahoma sammenlignet med i Norge. I Norge vet alle at sex er en del av ett forhold, vi "vokser opp med" at sex er en normal ting og har sexundervisningsprogram som "Trekant". Her derimot er det ikke snakk om å ha sex "before marriage". Har du sex blir du med en gang sett på som hore. Sex er å gi fra seg en del av seg selv og det skal man ikke gjøre før etter at man har giftet seg. For veldig kristne jenter her er det at noen tror du har hatt sex en skam, det er noe av det verst tenkelige folk kan tenke om deg.
Folk snakker ikke mye om sex eller er spesielt åpen om det; det er et veldig lukket tema. Folk holder det for seg selv. Har også visst noen amerikanere klipp fra Paradise Hotel hvor de blant annet har visst klipp fra personer som har hatt sex og alle har blitt SJOKKERT. Tenk at de kan vise noe sånt på TV'en??! Det er jo bare LITT drøyt (...). Paradise Hotel kunne aldri ha blitt visst på TV'en i Oklahoma, det er bare slikt det er og det kommer nok til å være slik en god stund framover. Folk her er definitivt veldig konservative (gammeldagse), virker som Norge har kommet mye lenger når det kommer til å være åpen om ting slik som forhold og sex.

Alt i alt føler jeg at det, som dagt tidligere, er ganske gammeldags her, alt er så veldig lukket. Norge er mye mer åpen når det kommer til forhold og tar forhold mye mer seriøst, det å ha sex er ikke en skam eller det verst tenkelige du kan gjøre, og det å sove over hos kjæresten er helt normalt.

Hva synes dere om dette??? 
- Lisa 

Litt flere bilder fra den siste tiden

Flere har nok sett disse bildene på facebook, men siden ikke alle sammen har facebooken min legger jeg de også ut på bloggen min med litt informasjon også. 

Lunchables er veldig populært her. Det er kjeks du putter ost og ham/turkey på, er faktisk kjempegodt. Dette er meg og Savannah første gang jeg prøvde Lunchables. Maddy og meg. Bildet er tatt i second hour "Parenting & Child Development". Babyene er dukker som oppfører seg som ekte babier, de gråter, du må skifte bleier, mate dem, rape dem og gynge dem. Alle i timen må passe ungene i tre dager og vi får karakter på hvor flinke vi er til å passe på dem (er som en datamasking de registrerer alt vi gjør osv). Jeg og Maddy bestemte oss for å passe dem fra 5 desember til 8 desember. Gleder meg... kommer ikke til å få mye søvn tenker jeg meg. De gråter sånn sirka minst en gang i timen. 
Årets fotballsesong er offesielt over noe jeg personlig synes er veldig trist. Kommer til å savne fotballtreningene. 
Meg og William. 

Meg og Max, hunden til William. 
Hahaha, what a boy. 
Søte Max! 

- Lisa ♥ 

Regional Park and Downtown

Først må jeg bare takke verdens herligste Vilde Alida Nilsen for det flotte innlegget hun hadde skrevet HER. Var perfekt tidspunkt fordi jeg nettopp har vært syk. Vertsmor ringte meg ut av skolen i dag så jeg dro tidligere hjem for å sove, sov nesten 3,5 timer og når jeg sto opp leste jeg innlegget på bloggen som definitivt det lyste opp dagen min! Er så utrolig glad i denne jenta, har ikke ord. 

Ikke glem å sjekk ut Vilde sin MySpace HER eller iTunes brukeren hennes HER hvis du vil kjøpe sangen hennes "Clouded Minds and Blue Skies".

Gammelt bilde men who cares ♥ 

Ellers er thanksgiving break over og vi har startet på skolen. I går var det så utrulig fint vær så jeg og William bestemte oss for å dra til Regional Park, en park 4 minutter unna oss, for å ta litt bilder. Også må jeg bare si; ja det ser veldig varmt ut men det er kaaaldt, er rundt 0-3 grader. 


Rådyr, er utrolig mange rådyr her. 

På lørdag var vi også og tok litt bilder Downtown i Ardmore. Downtown er kjempefint, mange gamle bygninger.


What do y'all think about Regional Park and Downtown? 
- Lisa 


Det er nå veldig viktig å poengtere at det er Vilde-Alida Nilsen som skriver, og ikke Lisa.

Det er nå jeg begynner å merke det ordentlig, savnet etter den lille jenta, med alt for store gode tanker. Jeg tenker på henne hver dag som går. Savnet kommer på busstoppet, i bussen, på skolen, når jeg spiller gitar, synger, skriver nye låter. Det høres kanskje helt merkelig ut, men jeg vet iallefall at Lisa vil forstå. For det er er små tingene jeg savner. Det man på forhånd tar forgitt, men når det forsvinner merker du hvor viktig det var.

Jeg husker alle gangene du var hos meg, eller jeg var hos deg. Én gang i uka, som somregel ble til én gang hver andre eller tredje. Da det var på tide å dra skulle vi følge hverandre til bussen. Uansett hva. Det var spesielt koselig på høsten. Selv om det var isende kaldt i mørket, var det likevel veldig koselig. Husker du busstopp-leken vår Lisa? Det var et av høydepunktene ved at du skulle dra. Eller, det var vel det eneste høydepunktet. Men så kom bussen over bakketoppen, og da var det bare å dra fram refleksen å passe på at bussen stoppa. For begge visste at det var siste buss. 


En gang spilte vi på busstoppet. Vi knøyt Lindy fast i gjerdet, og tok fatt på spillinga. Selvfølgelig var det min spesielle idé. Ingen biler stoppet, men vi var like spente hver eneste gang det kom en bil kjørende. Kanskje den faktisk ville stoppe? Vi filmet for å legge ut på bloggen, men det funket jo ikke... (the story of MP4). Det var kanskje ikke så vellykket, men vi lo masse.

Jeg husker sommeren 2009. Vi var mye sammen. Sene kvelder ute på plenen. Du spilte gitar og jeg sang. Det var da jeg ble så utrolig fasinert over mobilen din. Det var tuch! Og så hadde den jo ekstremt bra kamera, og eksepsjonelt god lyd! Heh...Vi  skulle ta bussen til deg en kveld. Det var en av de bussene som vanligvis kjører byruta, og det var de setene der man kan sitte fire og fire. Det  husker jeg, og jeg tenker på det hver gang jeg går på en sånn buss.

Sååå kul!

Tenk Lisa, vi kunne ha gått på samme skole. Når jeg ser vennene dine fra Kongsbakken tenker jeg; "der kunne Lisa også ha vært". Men det er du ikke, og det er vel bra. For jeg vet at du har det kjempefint der du er nå. Du koser deg virkelig, og det unner jeg deg sinnsykt. Jeg skulle jo også egentlig på utveksling samtidig som deg, og jeg husker alle gangene vi kunne prate, og prate om hvor gøy det skulle bli. Og kanskje, men bare kanskje,  kunne vi komme til samme stat! Vi pratet om alle de slemme papirene vi måtte signere, og alle de vanskelige spørsmålene. Selv om jeg ikke får dra, så er jeg glad for at du fikk. Jeg venter spent på at du skal komme hjem, for da skal du fortelle meg ALT. Enten du vil eller ikke!

To all the americans; this is Norway (and Lisa...), isn't it beautiful?

En ting vi ikke kan glemme er vel coverne våre. Ja, jeg har gjort sånn at kun vi kan se de fleste, men det er vel for det beste... Vi hadde det gøy da. Alle gangene vi faila helt. Alle sangene vi skulle spille, men som aldri ble. Forsøket på å finne plassen i huset med best akustikk. Vi knødde oss inni dusjen Lisa, i dusjen! Og for en gangs skyld var den helsprø ideen ikke min.

Husker du hvor lang tid vi brukte? WE <3 PAINT

En ting jeg savner veldig er å kunne spille sangene jeg skriver til deg. Jeg vet nemlig at du vil høre. Noe du nesten alltid spurte meg om når du kom på besøk til meg var;  "har du skrevve noen nye sanga no da?" Jeg savner det. Å ikke kunne spille sangene mine til deg når jeg vil.

Ikkje bra!

Husker du de utallige photoshootene vi har hatt? Det var kos. Men om du husker dem, så husker du vel mitt teite kamera som gikk tom for strøm alt for fort... Må jo slenge med noen flotte bilder, eller hva?

See så søt!

Også er det jo Oslo da, et helt kapittel for seg selv. To ganger har vi vært der sammen. Første gang i 2009 før jul. Jeg husker at vi gikk på julemarkedet ved Aker Brygge. Så kjøpte vi de morsomme tingene til å ta i hodet <3 Andre gang var nå i mars 2011. Vi så TAYLOR SWIFT. Det jeg husker aller best fra selveste konserten var da TS gikk fram på midtgangen. Så tok hun på deg, så meg. Etter det så vi rett på hverandre og hylte. Det var helt magisk(t?)! Selv om konserten var høydepunktet, så ville turen ha vært eksepsjonelt bra uten henne også. Husker du de utallige trikketurene opp og ned på butikken? Haha. Og da de fire guttene på trikken så på oss, også sa de: "Var de fine?" "Neei, de var stygge som monstre!" og henviste til oss. Jeg angrer så sykt på at jeg ikke sa: "Altså, vi høre dåkker godt!" 

Husker du hvor mye vi lo av mannen?

"Eeen gang til Lisa! Veersåsnill *.*"

Nesten 50 kr for kakao som smakte varm melk, men det var verdt det, for see så kult!

Tenker vi himmelen?

Så har vi jo Truls Svendsen. Jeg tror vel ikke jeg trenger slenge inn noe bilde, for du untagga det på facebook, så jaaah. Men han var kul da!

Flyplassen må vi jo heller ikke glemme. Var det én time vi gikk rundt å lette etter en plass å sove. Men så fant vi den perfekte plassen til slutt! Oppå en "hylle", bak noen statuer. Jeg slet med å komme meg opp, og du og en tilfeldig mann lo av meg! Det var en kul opplevelse da. Det er ikke mange tenåringer som kan si: "Jeg har sovet på flyplassen!", men det kan vi! Jeg må på forhånd beklage Lisa, men bildene er KUN for minnene sin del!

Er ikke dette koselig?

Utsikten vår! <3

Lisa, jeg savner deg.

-Vilde <3




Fint vaer og bilder fra nabolaget

Aah er helt annerledes aa vaere i November i Tromso sammenlignet med det aa vaere i November i Oklahoma.


Huset vaart. 



Hva syntes dere? Amerikansk? Jeg elsker nabolaget vaart, synes det er veldig amerikansk. 
- Lisa 


I dag spilte Ardmore sin semifinalekamp i Amerikansk fotball. Vi spilte ikke på ett stort universitet men på en High School. Jeg, Maddy, William, Jacob, Cayman (søstra til Jacob), Sarah og faren og bestefaren til Jacob og Cayman kjørte opp i lag til Yukon High School, en utrulig stor og fin High School. Myeee større enn Ardmore. 

Meg og Maddy.

Hahaha. William, Cayman, Sarah, Jacob og Maddy. 


Yukon High School. Var så utrulig fin skole. 

William, meg, Morgan og Trenton. 

Meg og Maddy. 

Meg og Morgan. 

Morgan og Trenton. 

William, meg og Morgan. Hahaha elsker Morgan, hun er full av energi hele tiden. 

De til venstre er Pom Squad'et vårt, de til høyre er cheerleaderne og så er de vite fotballspillerne våre, Ardmore Tigers. Pom Squad er mer dansing sammenlignet med cheerleaderne, hvis noen lurte. 

De hadde kamera på denne skolen, det sier litt hvor bra skolen var. 

Maddy. Hun er så utrulig pen! 

Maddy og Jacob. 

Var morsomt å være på kampen, men vi valgte å dra før den var ferdig. Det var utrulig kaldt og vi tapte, stort... 56-2. Dette var min siste fotballkamp og det er ganske rart å tenke på, kommer til å bli rart å ikke dra på fotballkamper lenger. Basketballsesongen begynner snart da så kommer nok til å dra på noen basketballkamper, og der er det hvertfall varmt, hah. 

- Lisa ♥ 


Har endelig fått oppleve thanksgiving! Thanksgiving er en dag hvor alle er takknemlige og tilbringer mye tid med familien sin. Jeg selv hadde to thanksgiving middager; først med William og familien som spiste klokken 12, og så med min egen som spiste klokken 3. De to middagene var heeelt forskjellige. Det å gå fra en middag med 9 personer (William og familien) og så å komme til vår familie med over 20 personer var sykt. Men jeg likte å få to forskjellige opplevelser. 

Meg og Maddy. 

Alle vertssøskene mine! Maddy, David (alle kaller ham Kerr eller Bubba) og Brianna.  

Brianna og ungen hennes, lille baby Jax! Han er skjønn. 

Maaaat. Dette er ikke alt, vi hadde enda to bord til fullstappet. 

Klare for dessert! 

Hvert år har familien en julegaveliste hvor alle skriver ned hva de ønsker seg til jul. Vi holdte på å dø fordi Maddy skrev under broren sitt navn først "a life" og deretter "a wife". Broren så det og strøk over "a wife" og skrev deretter under "a knife to use on Little Sister". Haha. 

Hele vertsfamilien uten Brianna. Jeg elsker vertsfamilien min. 

Meg, William, Maddy og Jacob. Det var også 18-års bursdagen til William, så gratulerer til han! Er selvfølgelig ikke like big deal å bli 18 i USA som i Norge, herkan kjøpe sigaretter og lottery-tickets, that's pretty much it. Men uansett, bursdag er bursdag og vi spiste bursdagskake! William er forresten 182 til alle som lurte, hehe. 

Jeg elsket thanksgiving, det var en flott dag å tilbringe med familien. Alle amerikanerne snakker hele tiden om maten på thanksgiving. Mat, mat, mat. Jeg skjønner veldig godt hvorfor, de hadde serriøst ALT MULIG slags mat og desserter i bøttevis. Skulle ønske jeg kunne navne alt men jeg er ikke så flink å huske... hvertfall; thanksgiving 2011 var vellykket!!

- Lisa 


Amerikansk fotball er UBESKRIVELIG, jeg elsker det. Anbefaler alle å ta seg en tur på en amerikansk fotballkamp før de dør, sånn helt serriøst. I begynnelsen syntes jeg ikke det var noe gøy i det hele tatt, skjønte ingen regler, syntes det var gørr at de stoppet hele tiden osv. Nå derimot mister jeg stemmen på alle kampene fordi jeg er "in the game". Stemningen og spiriten av å være på en fotballkamp er fantastisk, det er noe jeg kommer til å savne mye når jeg kommer tilbake til Norge. Skulle så gjerne ønske vi hadde High School spirit på videregående i Norge...

Fotallaget til skolen min heter Ardmore Tigers, og nå for første gang på flere år har vi gått videre til semifinalen!!! Det er veldig stort, og neste uke skal vi spille på et stort universitet. Gleder meg. 

På vei til bortekamp!

Nummer 1

Og veeel, dette er hva som skjer når vi er på bortekamp langt, langt unna........ 

... I love my Sis <3

Nydelig morning-face... TRØTT.NO 

Oss på bortekamp nummer 2! Ardmore VS Pryor

I love American High School. 
- Lisa 

Les mer i arkivet » Juni 2012 » April 2012 » Mars 2012